I Per Fronths ombygde oljetank i Ny-Hellesund, FriTanken, fant det første møtet mellom de to kunstnerne sted. Foto: Kjartan Bjelland
Både Gaute Heivoll og Per Fronth ønsker med sin kunst å skape universelle historier med base i lokale landskap. I denne boken er landskapet Søgne og Songdalen. Foto: Kjartan Bjelland
- Det var litt av den sørlandske sjelen som tok fyr, sier Fronth om brannen i Havbukta. Foto fra hendelsen har han komponert sammen med en måneformørkelse over Ny-Hellesund. Foto: Kjartan Bjelland
Gaute Heivoll og Per Front samarbeider. Kunstnerisk. Foto: Kjartan Bjelland

Det er en bok Gaute Heivoll aldri hadde trodd han skulle skrive, for da han ble spurt i fjor høst sa hans indre stemme klart nei.

Henvendelsen kom fra Søgne og Greipstad Sparebank som fyller 150 år i år, og som dristet seg til å spørre om den prisbelønte forfatteren fra Songdalen ville skrive jubileumsbok.

Heivoll trosset sin skepsis, og gikk i møte med banksjef Bjørn Erland på Tangvall som ga ham frie tøyler til å favne 150 års historie på sin egen måte.

— Jeg følte det var en umulig oppgave. Men jeg har lyst til å gå inn i umulige oppgaver, så jeg sa ja, sier Heivoll.

Nå er oppgaven løst, og 6. november lanseres det som til forveksling likner en flunkende ny novellesamling. "Femten fortellinger fra 150 år" er fiktive hverdagshistorier fra hjemtraktene diktet i heivollsk ånd, akkompagnert av fotokunstner Fronth.

Ikke støve ned

Og verket skal ikke støve ned i et styrerom eller bankhvelv, men legges ut for salg i de sørlandske bokhandler med et førsteopplag på 1500 eksemplarer.

For Heivoll har skapt tekster der den lokale banken knapt er nevnt.

— Jeg bestemte meg for å gjøre punktnedslag i historien, lage én tekst for hvert tiår og fortelle om mennesker som på en eller annen måte befant seg i bankens randsone. I tillegg skulle det ha konkret, lokal forankring der geografiske steder og enkelte personer kan kjennes igjen, samtidig som tidskoloritten endres og man føler at tiden virkelig går fra 1800-tallet til i dag. Dessuten skulle hver tekst ha et kjerneord løst assosiert til bank- og pengevesen, forklarer forfatteren.

— Og da jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt dette, ble det bare enda verre. Da måtte jeg jo skrive det også, smiler han.

Gjeld og risiko

I hvert av de 15 kapitlene går Heivoll inn på bestemte datoer og gir sterke glimt av ulike menneskeskjebner.

Kapitlene strekker seg fra "4. april 1863 (Muligheter)" til "12. mai 2013 (Framtid)", og mellom dem ligger eksempelvis "13. januar 1927 (Gjeld)", "5. januar 1941 (Risiko)" og "15. august 1992 (Avkastning)".

Fra skriftet som ble gitt ut til bankens 125-års-jubileum har han hentet kunnskap som er diktet inn i nye historier. Blant annet om forstanderskapsleder Birkeland som mistet armen i en jaktulykke, og om fiskeoppdrett i bankens kjeller. I andre kapitler opplever vi bybrannen i Kristiansand i 1892, og åpningen av Agder folkehøyskole 11. november 1918 som ble avbrutt med budskapet om at første verdenskrig var slutt.

På egne bein

— Jubileumsskrift høres litt traurig ut. Jeg ville dette skulle være noe annet, noe leseverdig som handler om folk og samfunn rundt en bank, og som kan stå på egne bein, sier Heivoll.

— Har det at du har fått et konkret oppdrag tilført deg noe som forfatter?

— Ja, helt klart. Jeg har skrevet på oppdrag før, da jeg laget en salme til Kirkefestspillene i 2011. Og med unntak av "Før jeg brenner ned", er det ikke noe annet jeg har fått så stor respons på som den. Jeg gikk inn i dette med ønske om at det skulle bringe meg et sted jeg ellers ikke ville ha kommet. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, og jeg er veldig glad for at Per ble med. Men det er en stor jobb, så til 200 års-jubileet får de finne noen andre, smiler Heivoll.

- Flerrer opp virkeligheten

— De sterkeste bildene er det Gaute som står for. Han skaper dem med ord.

Det sier Per Fronth som i mars ble spurt om å lage bilder til Heivolls tekst. Og da han inviterte forfatteren til sin ombygde oljetank på Verftet i Ny-Hellesund, ble det full klaff.

— Gaute flerrer opp virkeligheten i sine tekster og griper tak i folk. Han er så direkte at det blir ekstremt poetisk. Jeg skaper bilder med lys, og bidrar med visuelle pauser som legger seg ved siden av fortellingene, sier Fronth som har laget åtte fotografiske bearbeidelser til boken.

De to mener de har kunstneriske berøringspunkter ved at begge forteller universelle historier med base i lokale landskap. I tillegg har de familiær tilknytning til samme kommune, ettersom Fronths farsslekt kommer fra Greipstad.

Blant bildene i boken er Pers siste farvel med pappa Sigurd i 2006; et foto av hans døde hender.

— I denne boken var det en ledig plass til akkurat det bildet, fastslår han.

Søgne og Greipstad Sparebank har hatt et nært forhold til Fronth siden han i intervjuer fortalte at han den 11. september 2001 søkte trøst i webkameraet på nettsiden til banken som viste bilder fra Ny-Hellesund. Fronth sto da i New York og så tvillingtårene rase sammen.

Og da huset til Vilhelm Krag brant i Ny-Hellesund den 21.mars i år, var Fronth sannelig der også. Og fotograferte. Også det har fått plass blant Heivolls femten fortellinger.

Fornøyd banksjef

— Vi ønsket en historie som var litt annerledes, og var veldig spente på om Gaute Heivoll ville si ja, forteller banksjef Bjørn Erland i Søgne og Greipstad Sparebank.

— Hverdagen omkring banken er jo det som er spennende, ikke banken i seg selv. Det er heller ikke lett å få folk til å interessere seg for et tradisjonelt jubileumsskrift. Derfor ønsket vi å gi Heivoll frihet til å skape hverdagshistorier, fortsetter han.

Og når resultatet nå foreligger, angrer han ikke på det.

— Vi er strålende fornøyd, sier sjefen for banken som har om lag 10.000 personkunder og tusen fra næringslivet.

— Og nå håper dere boken kan skaffe dere enda flere kunder?

— Det er ikke først og fremst det vi er ute etter, men vi håper jo dette blir en fin gave som kan ligge under mange juletrær!