Johannes Joner:
– Jeg var absolutt ikke opptatt av Barbie, men dukken var tilstedeværende i min barndom. Mine søstre hadde heller ikke Barbie-dukker, men kusinene mine holdt på med det. Barbie var vel heller ikke helt politisk korrekt. Vi var mer opptatt av kvinnefrigjøring enn moter på den tiden.
– Men barna mine har fått Barbie. Jeg kjøpte faktisk noen Barbie-dukker i Sveits da jeg var der. Da var det ei jente som solgte Barbie-dukkene sine på et marked. Jeg syntes veldig synd på henne, men jentene mine tok godt vare på dem, og fikk et sterkt forhold til de dukkene.
– Ken nådde aldri meg, Men jeg må innrømme at jeg fant en Barbie-dukke til en kusine en gang og kledde av henne for å se hvordan hun så ut under.
Vegar Hoel:
– Jeg har ikke noe særlig forhold til Barbie. Søstrene mine hadde Barbie, og de skamklipte dukkene, husker jeg. Jeg var mer Star Wars-fan.
– Ellers synes jeg det er ganske forvirrende at Barbiedukkene alltid har vært kjønnsløse. Også smiler Barbie uansett hvilken vinkel du ser henne fra. Du kan dra av henne foten, og hun smiler fremdeles.
– Barbie har ellers vært fantastisk flink til å presse folk inn i et ideal det ikke er fysisk muligå oppnå.
Lene Egeli:
– Jeg hadde mange Barbie-dukker, og jeg lekte mye med Barbie-dukker med søsteren min, og lot som om de var levende. Jeg likte veldig godt å kle på dem fine klær og ta vare på dem. Når jeg tenker på det, er nok ikke Barbie-dukkene et veldig bra forbilde. Et menneske kunne ikke vært så tynn, og dukkene har veldig mye sminke. Men jeg tenkte ikke så mye på det da jeg var liten, og tror ikke Barbie har påvirket meg så mye.
Charlotte Thorstvedt:
– Jeg hadde mange Barbiedukker da jeg var liten. Jeg hadde en turn-Barbie jeg likte veldig godt. Jeg turnet selv da jeg var liten, og den Barbien kunne gå i spagat.
– Men — Ninja Turtlesene kom for å banke alle Barbie-dukkene mine. Deretter hoppet Barbiene inn i Barbie-bilen, og kjørte til Barbie Dream House. Da ordnet alt seg.
