Bjørn Berge har hamret løs på de akustiske gitarene sine gjennom store deler av karrieren. Nå toner han ned rocken.
– Jeg har brukt mye tid på å vise at kassagitaren kan være like rocka som alt annet, forklarer han.
Etter en liveplate og et coveralbum satte han seg ned med gitaren og begynte å sysle med tanken om prøve noen nye retninger. Den nye platen har dermed fått et mer variert uttrykk. Et uttrykk som etter hans egen mening spenner fra det rolige instrumentale, via hans røtter i deltabluesen til den råheten vi kjenner fra hans tidligere plater.
– Jeg har spilt inn mye av det jeg sitter og øver på hjemme. Jeg jobbet mer med å skrive tekstene selv og har arbeidet mye med melodiføringen. Nå som jeg har blitt 40 år hadde jeg lyst å lage noe som viste en annen side av meg. Jeg ble litt lei av å bare rocke, forteller han.
Sart?
Berge fyller konsertsaler med opp mot 1000 seter i flere land i Europa. Det var på en utenlandstur han begynte å servere publikum mer av det rolige materialet.
– Publikum reagerte veldig positivt på de fredeligere tingene jeg gjorde. Jeg forsøkte det samme da jeg spilte hjemme i Norge igjen, og der var også reaksjonene positive. Jeg har alltid trodd at nordmenn bare ville ha rocken, humrer han.
Han innrømmer at han var en smule spent på hvordan det norske publikummet ville ta imot det roligere stoffet.
– Jeg var spent på om jeg ville klare å holde på oppmerksomheten. Det gikk veldig fint, og nå serverer jeg en god blanding på konsertene, sier han.
Fort
Det går stort sett kjapt når Berge er i studio. Den nye platen ble spilt inn på tre dager med Kjetil Ulland som produsent.
– Prosessen var en helt annen denne gangen. Alt var mye mer avslappet. Vi hadde ikke så høye skuldre, forteller han.
Det førte til at det ofte var de første opptakene av en sangene som ble brukt.
– Jeg spilte igjennom låtene lett og ledig og opptaksutstyret sto på, forteller han.
Der Berge selv gjerne ville gjøre flere opptak mente produsent Ulland at nerven i de første opptakene var best.
– Stemningen i innspillingene ble det viktigste. Jeg terpet det ikke ihjel, sier han.
Staveland
Vamp-sjefen Øyvind Staveland bidrar med fiolin og bratsj på fire av de tolv sangene. Berge forteller at han hadde Staveland i tankene da han begynte å skrive materialet.
– Jeg kjenner jo Øyvind og er stor fan av Vamp, sier Berge.
De to spilte sammen på veldedighetsarrangementet «The Last Waltz» i Haugesund i romjulen i fjor, og begynte så smått og prate om muligheten for å gjøre noe sammen.
– Staveland tilførte en helt annen atmosfære til sangene, skryter gitaristen.
Berge har blitt belønnet med flere spellemannpriser i blueskategorien.
– Denne platen kan vel neppe nomineres i blueskategorien?
– Jeg vet ikke. Det er jo en del blues på den, men det er også en del materiale som går helt i motsatt retning. Dersom den hadde blitt funnet god nok burde den kanskje blitt plassert i åpen klasse? Jeg har hørt at den kategorien er ganske stas, ler han.
Berge skal turnere i Norge, Danmark, Belgia, Frankrike, Østerrike, Tyskland og Nederland i høst. Sjekk turnélisten under videoen.
Her er han på scenen foran over 700 mennesker i Rive de Gier, Frankrike i januar:
Her spiller Berge i Norge i høst:
16.09: Bergen, Hulen
17.09: Trondheim, Dokkhuset
18.09: Folken, Stavanger
19.09: Oslo, John Dee
23.09: Porsgrunn, Kafé K
24.09: Drammen, Buddy scene
25.09: Tromsø, Driv
26.09: Sarpsborg, Glenghuset