**Les også:
ARENDAL: I løpet av tre måneder har walisiske Duffy solgt nesten to millioner kopier av sitt debutalbum «Rockferry», og her i Norge solgte albumet til gull den første uken i salg.
Hun er allerede en av de mest suksessrike britiske artistene i USA noen sinne, og for et par uker siden spilte hun for 36.000 i London.
Torsdag kveld spilte hun for en tidel så mange på Hovefestivalens mellomstore scene. Opprinnelig var hun satt opp på den aller minste scenen, men ble flyttet et hakk opp. Men helt opp på hovedscenen slipper hun ikke til.
— Kom igjen, bring it on! Jeg virker kanskje tam, men jeg er med på alt. Jeg vil spille på den største scenen med de store gutta. Du får si fra til festivalen at de får booke meg igjen til neste år, men da vil jeg opp på hovedscenen.
Store ord fra en 24-år gammel platedebutant, som sitter i en minimal hotpantsdrakt og hakker tenner i den kjølige sommerkvelden på backstageområdet til denne omtalte hovedscenen, der Hellacopters spilller øredøvende rock.
Takknemlig Etter at Aftenpostens Cecilie Asker tidligere i sommer kommenterte at kun fire av festivalsommerens 85 plakattopper er kvinner, ble blant annet Duffy brukt som eksempel på kvinnelige artister som ikke slipper til på den største scenen. Kort tid etter ble hun flyttet fra den aller minste Hovescenen opp til mellomstore Amfi.
— For all del, jeg er takknemlig bare for å få spille, det er tross alt bare 16 uker siden albumet mitt kom ut, sier Duffy, og ber manageren sin om hjelp til å skru av korken på brusflasken hun har sittet og fiklet med det siste minuttet.
Hun er forsvinnende liten, men hun har en stor og karakteristisk stemme som har skaffet henne spillejobber på de viktigste musikkfestivalene i sommer.
Ingen kriger Duffy er langt fra alene om å blåse varmt liv i gammel soul, og har måttet tåle en konstant sammenligning med Amy Winehouse siden hun slo gjennom i vinter. Merkelappen Amys snille lillesøster blir hun ikke kvitt.
— Det var en periode der jeg begynte å se på meg selv på en annen måte. Jeg kunne stå og se meg i speilet, og undre på hvorfor folk hele tiden så meg som en annen person. Men nå har jeg bestemt meg for at dette er deres problem, ikke mitt. Men jeg har et mykt hjerte, jeg er bare 24 år og er fortsatt ganske usikker på meg selv og hvem jeg er. Jeg føler meg ikke som en dame, men som en jente i musikkindustrien.
Duffy fikk først oppmerksomhet da hun gjorde det skarpt i Idol i 2004, og har resten av karrieren måtte forsvare at hun ikke er en fabrikert soulartist.
— Det kommer til et punkt der man ikke bryr seg lenger. Jeg kan ikke bruke energi på å overbevise folk om at musikken min er bra. Jeg kan bare lage musikken min, sier Duffy og understreker at hun ikke har tenkt å svare på kritikken.
— Hvis det er blod og krig folk vil ha, så må de krangle med noen andre enn meg. Jeg vil bare synge.