Ofte ble disse vesnene satt i forbindelse med kulde og is, helst når vintrene på Island var så kalde at deler av havet var dekket med is, og fiskebåtene ikke kunne dra ut for å fiske og menneskene slapp opp for føde. Handlingen utspiller seg for flere hundre år siden, i en liten fiskerlandsby. Visse grupperinger i den vesle byen ser signaler om et monster da noe fremmed blir sett på stranden. Og derav følger et drama av spenning og av humor, et drama som til sist ender i forsoning og dypt vennskap. Men sier vi ikke om "det som skjer". Det vi sier er at dette er en meget fengslende og meget vellaget familiefilm. En film som ubesværet makter å smelte sammen en fin spenningsstruktur med innbakt komikk, en poengtert miljøskildring, forholdet barn/voksne, vennskap mellom barn. Men filmen favner videre og dypere. Den sier noe, uten å skjære pedagogikken ut i papp, om frykt og overtro. Den sier oss noe om ikke å la frykten overta om en støter på mennesker og hendelser en i første omgang ikke forstår. Linjer og drag i denne filmen kan lett overføres til i dag: Hvem møter ikke fremmede kulturer og mennesker med frykt eller skepsis i stedet for med åpenhet, noe som må til for både å bygge og videreføre et godt samfunn. Regien er bevegelig og malerisk, uten å bli kulørt. Alle utescener er ekte, bortsett fra et snøskred. Det er imidlertid utført med stor kompetanse: Vi tror blankt på det, i all sin styrke og gru! Skuespillerne agerer ryddig og ledig, men dubbingen til norsk føles iblant noe stiv, en norsk stemme kan lire av seg en lang setning, mens den islandske skuespilleren så vidt beveger leppene. Men slik kan det lett gå, når en tror at norske barn ikke er i stand til å lese en tekst. IKINGUT
Island 2000
Regi: Gisli Snær Erlingsson. Skuespillere: Hjalti R£nar J¢nsson. Hans Tittu Nakinge. P lmi Gestsson. Magnus Ragnarsson. Freydis Kristofersdottir. Inntalt med norsk tale.