Det sier Grimstads ordfører Hans Antonsen som sitter med et strålende smil om munnen og knapt kan vente med å flytte inn på sjefskontoret i Kilden. Der skal han fra høsten av lede over 200 mennesker fordelt på Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør som alle har hver sin kunstneriske leder, pluss kulturhusdriften.
— Jeg har ikke bakgrunn fra kunst og kultur, men jeg har det i hjertet, og i ansettelsesprosessen har jeg kjent at jeg har blitt dradd mot Kilden med en intens lyst til å jobbe der, sier venstrepolitikeren med ballast fra stillinger som statssekretær, redaktør, informasjonssjef og leder av kommunikasjonsbyrå.
Det siste året har han dessuten brukt til å ta eksamen i PR-ledelse og strategisk kommunikasjon, og den kan komme godt med om han skal realisere sine visjoner:— Kilden skal ta en større plass både nasjonalt og internasjonalt, sier han, og ergrer seg over medieryktet institusjonen har i hovedstaden:
— Det er en del misforståelser rundt Kilden som nasjonale medier stadig trekker fram når de ønsker å stemple det som skjer utenfor Oslo som «dyre kulturhus». Kilden er noe helt annet! Det er et uhyre disiplinert prosjekt som det er vanskelig å få anerkjennelse for, sier Antonsen. Og det gode ryktet bør ikke stoppe ved landegrensen:
- KSO rekrutterer veldig godt internasjonalt,og det sier noe om attraksjonskraften i Kilden. Og Birgit Amalie Nilsen har fått en god start som teatersjefved å bruke Kristiansand som havn til ta stykker fra Australia og USA inn i Norge. Det ligger anslag til noe her som jeg foreløpig bare kan uttale meg vagt og uforpliktende om, for først skal jeg bruke mye tid på å lytte og lære. Det blir dessuten en stor jobb bare å holde Kilden på nivået det har i dag, for det er fantastisk høyt.
- Å overta etter Bentein Baardson blir vel omtrent som å hoppe etter Wirkola?
— Da er det godt å tenke på at jeg ikke driver med hopp. I den grad jeg driver idrett, er det mer som langdistanseløper, parerer Kildens påtroppende administrerende direktør.
- Bentein har gjort en fantastisk jobb med Kilden, men jeg skal ikke prøve å erstatte ham. I den opprinnelige designen var det ikke forutsatt at topplederen skulle være kunstner, men å ansette Bentein var nok et klokt unntak. Det har vært avgjørende for den gode starten Kilden fikk å ha med en kapasitet som ham, som både er en stor kunstner og en god leder.
- En av Baardsons kunster er å banke på døren hos en hver kulturminister og komme ut med flere hundre millioner i lommen?
— Hans nettverk og gjennomslagskraft har hatt stor betydning, men Kilden som institusjon må stå på egne ben og være berettiget til den statsstøtten institusjonen trenger. Man kan ikke legge opp til at det skal være avhengig av én person, sier Antonsen, og tilføyer:- Selv kan jeg det politiske systemet i Norge veldig godt.
- Men nå legger kulturminister Torhild Widvey opp til mer privat finansiering?
— Ja, og det er utrolig spennende med Talent Norge der John Bernander er styreleder og Cultiva er med på eiersiden. Det sier noe om den posisjonen Kristiansand er i ferd med å ta, og dette må vi klare å bygge noe ut fra.
- Skal du også ha en finger med i spillet av den kunstneriske utviklingen av Kilden?
— Vi har kunstneriske ledere som skal ha rom for kunstneriske beslutninger, men administrerende direktør må være med å balansere. Det er det samlede uttrykket som gjør Kilden så sterk.
- Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du selv har hatt i livet?
— Det tror jeg må være Brand i det vakre steinbruddet i Fjæreheia i 2006. Den 40 meter høye veggen var drapert i hvitt, og oppe på toppen stod Henrik Rafaelsen og deklamerte åpningsordene. Det var helt magisk, sier Antonsen, og forteller at det er litteraturen som står hans hjerte nærmest:
— Jeg er særlig glad i romaner, men også i drama og teater. De er ofte bedre til å belyse de dilemmaer og strategivalg vi står oppe i som mennesker enn faglige rapporter, forteller Kilden-sjefen som selv har tatt et litterært strategivalg:
— Jeg er veldig glad i Jo Nesbø, men bestemte for noen år siden ut at jeg ikke ville bruke livet på det. I stedet tenkte jeg at noen forfattere fremheves ved at de får Nobel-prisen, og siden har jeg lest dem brukbart systematisk. Nå leser jeg franske Patrick Modiano som fikk prisen i fjor, og det er strålende litteratur. Litteratur er viktig for meg som person, og har vært en inspirasjon inn i politikken, sier Antonsen.
Når han nå går over til Kilden, er det med følgende tro på lederskap:
— Utvikle og ta vare på relasjoner og samtidig ha en tydelighet. Skape det gode laget. Der tror jeg at jeg har noe å bidra med. Men jeg hadde ikke gjort dette dersom jeg var lite interessert i kultur.
- Å lede kunstnere er en vanskelig øvelse. Kanskje det hjelper det med erfaring fra Venstre der det alltid er minst tre meninger der to personer er samlet?
— He-he, det er kanskje noe sant i det. Det blir en jobb med mange sterke oppfatninger og individer, og er det et parti man kan få trening i dét, er det nok Venstre!
Men når Hans Antonsen henger fra seg ordførerkjedet til høsten, forlater han politikken for godt:— Jeg kommer ikke til å bli fritidspolitiker, forsikrer mannen som i 2013 bare var 170 stemmer fra å komme på Stortinget for Venstre på utjevningsmandat.
Han var svært skuffet da det glapp, men ser litt annerledes på det nå:
— Situasjonen på Stortinget virker veldig krevende, særlig for mitt parti. Vi har fått gjennomslag for viktige saker på klima og kollektiv, men blir samtidig medansvarlige for ting som ligger veldig fjernt fra oss. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å være medansvarlig på samme måte som mine gode stortingskolleger, sier Kildens nye sjef, og konkluderer:
— Da jeg ikke kom inn på Stortinget, sa en god venn til meg at det i et hvert nederlag åpner seg minst én ny mulighet. Og det er denne jobben et bevis på!
- For få søkere til toppjobben