– I bunn og grunn skal dette være gøy. For de fleste blir jo ikke dansere til slutt

Denne uka blir det storslått feiring i Kilden når Sharrons Dansestudio fyller 25 år. Både nåværende og tidligere elever roser Sharron Roberts for måten hun møter barn og unge på.

Publisert: Publisert:
  • Eva Myklebust
Denne artikkelen er over to år gammel

KRISTIANSAND: – Hun gir rom for alle typer kropper, og hun har en trygghet og ro. Det er ikke en prestasjonskultur der det handler om å komme dypest ned i spagaten. Hun får alle til å føle seg vel, sier Helene Bøksle til Fædrelandsvennen.

Hun begynte å danse ballett som fireåring, først på Ednas Ballettskole på Lund, så på Sharrons Dansestudio. De årene mener hun ble viktige for karrieren hennes. Det er det flere tidligere elever som sier.

Fædrelandsvennen ble med da dansere fra Sharrons Dansestudio øvde på musikalnummer til forestillingen «This is Us» som har premiere 25. mai. Foto: Eva Myklebust

Feirer seg selv

I år fyller Sharrons Dansestudio 25 år. Totalt har studioet rundt 500 elever i alderen fem år til «veldig godt voksne», som Sharron Roberts så pent sier det. I løpet av disse årene har hun undervist tusenvis av barn og unge.

Les også

Over 200 elever fra Sharrons Dansestudio viste seg fram i Kilden

Sharron Roberts har drevet Sharrons Dansestudio i 25 år. Det skal feires. Foto: Jacob Buchard

Jubileet skal feires med to store forestillinger. Ballettdanserne har en egen forestilling til høsten. Men først skal de resterende elevene vise seg fram på Kilden i forestillingen «This is Us».

– Vi skal vise fram bredden i tilbudet vi har. All musikken er sunget eller innspilt av tidligere elever som Helene Bøksle, Tini og Vilde Nupen fra Sgrow. Tanken bak er å vise at elevene som går her ikke nødvendigvis blir dansere, men kan bli utøvere innen andre kunstfelt, forteller Sharron Roberts.

Forestillingen byr både på musikal, flamenco, latinske rytmer, jazz, moderne, streetmix og stepping. Nesten 200 elever blir å se på scenen.

Les også

Internasjonal klasse over juleballett

– Kan være meg selv

Fædrelandsvennen er med en mandag ettermiddag når elevene øver på musikalnumrene.

– I am brave, I am bruised. I am who I'm meant to be, this is me, synger danserne i kor.

Andrea Horve Elle (12) synger soloen på «Belle» fra «Skjønnheten og Udyret». Foto: Eva Myklebust

Sharron Roberts nikker takten til musikken, og følger med på både koreografi og stemmer. Musikken varierer fra «Belle» fra «Skjønnheten og udyret», til Madcons «Beggin». Etter en gjennomgang, samler Sharron alle i en ring.

– Hvordan synes dere at det gikk, spør hun.

– På min solo glemte jeg tonen, sier en bekymret Tomine Nesheim (snart 11).

– Det gjør ikke noe. Bare syng. Jeg ser at du blir litt nervøs, og da biter du tennene sammen. Da er det litt vanskelig å høre hva du synger. Ikke vær nervøs, du er kjempeflink, forsikrer Roberts.

Tomine Nesheim har gått på Sharrons Dansestudio i fem år. Hun har vært innom ballett, før det ble jazz og musikal.

Tomine Nesheim (snart 11) var litt usikker på soloen sin, men ble raskt forsikret om at det kom til å gå bra. Foto: Eva Myklebust

– Jeg har det veldig bra her, fordi jeg føler at jeg kan være meg selv, sier hun.

Venninnen Else Hamar-Dolva (snart 10) nikker enig.

– Vi har det veldig gøy, sier hun.

Begge er skjønt enige om at Sharron Roberts er en god instruktør.

– Hun er veldig flink, også er hun veldig tydelig på hva vi skal gjøre, mener de.

«Beggin» er et av numrene i forestillingen. Foran ser du Andrea Horve Elle (12), Tomine Nesheim (snart 11) og Else Hamar-Dolva (snart 10). Foto: Eva Myklebust

Les også

Ballerinaer i alle aldre i «Nøtteknekkeren»

Mener bygget løfter danserne

Sharron Roberts er opprinnelig fra England, og bodde noen år i Hammerfest før hun endte opp i Kristiansand.

Dette er det første bildet fra Sharrons Dansestudio i Fædrelandsvennens arkiv. I 1993 innledet fem dansere fra studioet Dansens År i Agder Teater. Foto: Trygve Skramstad

– Jeg startet i 1993 i Dronningens gate. Der var jeg helt alene og underviste i en sal. Men det gikk over all forventning. Jeg fikk en stor elevmasse med en gang, og undervise i alt fra jazz og moderne til stepping og klassisk, sier Roberts, og fortsetter:

– Da Sandens ble bygd måtte vi flytte til Tollbodgata. Der ble vi i ti år. Men jeg hadde lenge hatt en drøm om å utvide. Da det gamle Nokas-bygget ble ledig tenkte jeg: Ja, det vil jeg ha. Her skal jeg ha dansestudio.

Nå har dansestudioet vært der i seks år.

– Hvorfor egner dette seg så godt til dansestudio?

– Størrelsen på rommet, takhøyden og lysforholdene. Det gjør noe med barna når de kommer inn. Jeg trodde ikke lokalet hadde så mye å si, men jeg ser at det løfter dem på en helt annen måte.

I 1994 satte Sharrons Dansestudio opp «Aladdin og den vidunderlige lampen». Foto: Kjartan Bjelland

Den første forestillingen var i 1994. Da ble «Aladdin og den vidunderlige lampen» satt opp. Karin Moe Hennie, som nå er pedagog på Sharrons Dansestudio, spilte Aladdin.

– Jeg skjønner ikke hvor de årene har blitt av. Det er helt uvirkelig. Nå kommer flere av de elevene jeg først begynte å undervise tilbake med sine barn, sier Roberts.

– Hva tenker du om framtida for dansestudioet?

– Jeg håper at det fortsatt vil drives som nå, og at det fortsetter å utvikle seg. Da vi flyttet hit for seks år siden fikk jeg ansatt flere pedagoger som er spesialister i sine fag. Det har løftet elevene.

Les også

450 barn danset i Kilden

Sharron Roberts blir beskrevet som en svært god instruktør, som er tydelig, og som tar vare på barn og unge. Det har hun gjort i 25 år. Foto: Eva Myklebust

Siden oppstarten er det flere ting som har endret seg. Tv-programmer som «So You Think You Can Dance» har bidratt til at det er blitt «in» å danse, også for gutter. Instruktøren Chenno Tim har også tiltrukket seg flere gutter i streetmix. Nå jobber studioet med å etablere en egen klassisk gruppe for guttene.

Dette bildet er fra 2002 da dansere fra Sharrons Dansestudio opptrådte sammen med Divisjonsmusikken. Foto: Kjartan Bjelland / Nica

– Generasjon «flink» påvirker på godt og vondt

Men det er også noen endringer som ikke er fullt så gledelige.

– Generasjon «flink» påvirker på godt og vondt. Mange setter et unødvendig press på seg selv. De mister gleden av det de holder på med fordi de setter så høye krav til seg selv. Det er trist. Det skal være lov til å ikke mestre alt. Det jobber vi mye med. Vi setter krav og vil at de skal utvikle seg, men i bunn og grunn skal dette være gøy. For de fleste blir jo ikke dansere til slutt.

– Selv om vi setter krav og vil at de skal utvikle seg, men i bunn og grunn skal dette være gøy. For de fleste blir jo ikke dansere til slutt, sier Sharron Roberts. Foto: Jacob Buchard

– Dagens barn blir stadig fanget på film. Påvirket det presset?

– Ja. Jeg ser det ofte på forestillinger. Det første foreldrene gjør er å ta opp mobilen for å filme. Da ser de ikke barnet. De ser bare en skjerm. Derfor får ikke foreldre lov til å filme på forestillingene våre. Det handler om respekt. Når du skal se noen prestere noe, skal du ta det inn i sin helhet – ikke via en skjerm.

Foreldre får ikke være med på øvinger.

– Hvorfor det?

– Barna konsentrerer seg bedre når foreldrene ikke er der. Mot slutten av semesteret inviterer vi alltid til forestilling, og da kan de se hvor mye barnet har lært.

I 2013 feiret Sharrons Dansestudio sine 20 år på Kilden. Foto: Erling S. Hægeland

– Har betydd mye for talentutviklingen

Sharrons Dansestudio har vært å se på scenen i Kilden flere ganger, både med egne oppsetninger, og i samarbeid med Kilden.

– Å samarbeide med Sharron Roberts er alltid en glede, enten det er Sharrons Dansestudio som leier Kilden til egne forestillinger, eller det er Kilden som leier Sharron inn som koreograf til prosjektene våre, sier teatersjef Amalie Nilssen til Fædrelandsvennen.

Hun mener Roberts har vært viktig for dansemiljøet på Sørlandet.

– Hennes enestående profesjonalitet kombinert med hennes enorme kreativitet gjør henne til en drøm å jobbe med. Flere av danserne hennes har også medvirket hos oss, og det er lett å se at de går i en god skole! Sharron har også betydd mye for talentutviklingen her i regionen, legger Nilssen til.

I fjor satte Sharrons Dansestudio opp «Alice i Eventyrland». Foto: Kristian Hole

Les også

Bli med Sharrons Dansestudio bak kulissene

I løpet av 25 år har Roberts undervist tusenvis av barn og unge i regionen. De fleste har dansen som hobby, men for enkelte har dansen blitt et springbrett til nye karrierer.

Fædrelandsvennen tok kontakt med fire tidligere elever for å høre hva årene på Sharrons Dansestudio har hatt å si for deres karrierer.

– Ga meg selvtillit

– Jeg gikk faktisk alle gradene, inkludert tåspiss. Det er det ikke mange som tror at jeg har gjort, forteller Helene Bøksle på telefon til Fædrelandsvennen.

Her er sju år gamle Helene Bøksle sammen med mora, Elen Sand. I en periode danset både Helene, mora og begge brødrene ballett. Sand danser på Sharrons Dansestudio ennå, hver onsdag. Foto: Roar Greipsland/Lindesnes Avis

Hun har bare gode ting å si om årene på Sharrons:

– Mange år på Sharrons ga meg selvtillit når det gjelder kropp. Sharron lærte meg også at holdning – det å gå inn i et rom med rak rygg og formidle noe, er like viktig som å danse de riktige trinnene. Det var veldig viktig for meg, for jeg var veldig sjenert og usikker. Jeg sto aller bakerst, og var redd for å gå i ballettdrakt. Man føler seg liksom så naken. Det er en sårbar tid når man går fra å være barn til ungdom. Det viktigste for meg ble å finne styrke i ryggen, og at jeg ikke lenger var redd for å stå på scenen i ulike sammenhenger.

– Hva husker du best?

– Det var veldig stas å gå der med mine to brødre. De var nesten de eneste guttene som drev med ballett på Sørlandet på den tiden. Det var så kult! Når noen spurte dem om hvorfor i all verden de gikk på ballett, sa Sharron at det handlet om styrke, og at det var de sterkeste guttene som danset ballett.

Les også

Helene Bøksle knakk ribbein under prøve: – Miraklenes tid er ikke over!

Les også

Hør de første smakebitene på Kildens nye musikal

– Fulgte meg til audition i Oslo

Sindre Bjørke Høyang er musikalartist, og for tiden aktuell i ensemblet til «The Book of Mormon». Han danset klassisk ballett på Sharrons Dansestudio fra 2010–2011.

– Det har betydd enormt mye. Hun var en av mine første danselærere og tok imot meg med åpne armer. Hun pushet meg hardt og lærte meg mye på veldig kort tid. Alt fra teknikk til disiplin og hvordan man bruker det til å bli en god danser. Det har jeg bruk for den dag i dag.

Sindre Bjørke Høyang er en del av ensemblet i «The Book of Mormon» som går for fulle hus på Kilden. Foto: Kjartan Bjelland

– Hva husker du best?

– Hvor utrolig hardt det var, men samtidig hvor mye varme og kjærlighet det var i det studioet. Det siste året på videregående var jeg usikker på om jeg skulle gå videre med balletten eller om jeg skulle ta en annen retning. Da meldte Sharron meg på ballettaudition på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun reiste med meg dit, og gjorde det mye mindre skummelt. Det var en veldig fin opplevelse å ha ballettlærer som har trodd på meg og sett potensialet mitt. Dette er en tid jeg tenker tilbake på med glede, og som har formet meg til den danseren jeg er i dag.

Han kjenner flere profesjonelle dansere som har startet hos Sharrons Dansestudio.

– Det viser hvor viktig hun har vært, og er for kompetansen til danserne som kommer fra byen. Man blir mer enn god nok til å stå på nasjonale og internasjonale scener.

Les også

Kristiansander skifter kostyme 13 ganger under «The Book of Mormon»

Trine Bariås har gjort karriere som musikalartist. I 2016 var hun en del av ensemblet til «Sound of Music» i Kilden. Foto: Sondre Steen Holvik

– Lærte meg struktur, disiplin og glede

Trine Bariås gikk på Sharrons Dansestudio fra 2003–2009, og var innom både ballett, tåspiss, stepp og jazz. Nå jobber hun som musikalartist. Hun har blant annet vært i ensemblet til The Sound of Music på Kilden i 2016, og til høsten er hun en del av ensemblet når «The Phantom of the Opera» settes opp i Oslo.

– Jeg er kjempeglad i Sharron. Hennes tro på meg har betydd utrolig mye for meg. Hun er en helt spesiell person som ser hver eneste elev og hva de er i stand til. Noe av det jeg husker best, er at jeg tidlig beundret henne, og ville bli like elegant og flott som henne. Som musikalartist er dansen utrolig viktig for meg. Sharron lærte meg struktur, disiplin og glede.

– Det å ha et sted å gå til som ung, og jobbe hardt for resultater så pass tidlig, har vært grunnleggende for arbeidsmoralen som voksen, sier Tini Flaat Mykland. Foto: Tore André Baardsen

– Hun hadde kustus på oss

Tini Flaat Mykland danset på Sharrons Dansestudio fra 1992–2003, fra hun var fem til 16 år. Hun danset klassisk ballett, men var også innom jazzdans.

– Jeg var på mitt beste da jeg sluttet. For min del sto det mellom å satse fullt på dansen og søke på danseskole i utlandet, eller satse videre på musikken. Jeg valgte sistnevnte, forteller hun til Fædrelandsvennen.

Les også

Blir med a-ha på turné

Les også

– En opplevelse for livet

Les også

– Jeg føler at jeg står i en evig takknemlighetsgjeld

Hun beskriver Sharron Roberts som en dyktig trener.

– Hun hadde kustus på oss. Hun var litt streng, men rettferdig. Hun evnet å behandle oss alle likt, og med stor respekt. Hun ga oss følelsen av at vi kunne mestre alt det vi ville – så lenge vi jobbet hardt for det. Balletten og Sharron betød utrolig mye for meg gjennom hele barne- og ungdomstida. Det å ha et sted å gå til som ung, og jobbe hardt for resultater så pass tidlig, har vært grunnleggende for arbeidsmoralen som voksen.

Sangeren husker best de gangene Sharron Roberts viste henne tillit:

– Jeg fikk ekstrajobb med å vaske studio én gang i uka. Da satte jeg ofte på musikk og danset alene i salen. Jeg var også hjelpetreneren hennes for de minste. Jeg hadde gode venninner der, og kunne være i studio hver dag etter skolen til sene kvelden i perioder.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Kilden
  2. Helene Bøksle
  3. Tini Flaat
  4. Kristiansand
  5. Musikal