Duffy (terning 5)

Scene: Amfiscenen kl. 23.15

Hun ventet til The Raconteurs hadde rocket fra seg på hovedscenen før hun selv entret amfiet ute i skogen. Stilige Duffy hører kanskje ikke hjemme blant høye trær, og passer nok enda bedre i en stor speilsal med stivpyntede mennesker, men det gikk bra for henne ”in the woods” også.

Duffy begynte forsiktig med et lavtspillende band bak seg. Hun prøvde seg fram, og intensiteten og lydnivået økte etter hvert. Hun gjorde ”Rockferry” tidlig i settet, og vekslet mellom rolige og smektende ballader og hvit soul med noen funky tilslag underveis.

Som nest siste låt dro hun sin store hitlåt, ”Mercy”, og da var selvsagt publikum med for fullt. Før det hadde hun rukket å synge mesteparten av låtene på albumet ”Rockferry”, pluss ”Breaking my own heart”, som hun anbefalte folk å laste ned digitalt.

Hun introduserte hver låt verbalt, og framstod som en dekadent og stilig britisk souldame som klarer å bære arven etter Dusty Springfield på en utmerket måte.

Aldri før har det vært så fullt ute i skogsamfiet under Hovefestivalen. Det måtte være over fem tusen der. Stemningen har nok vært bedre, men Duffy er ikke akkurat en artist med musikk som får folk til å ta av. Fint var det uansett å være ute i halvmørket sammen med henne.