POP

Trist å være glad. (Warner)

Dette må være det beste albumet til deLillos siden vi gikk over til et nytt årtusen. Forgjengeren «Huskeglemme» hadde sine gode stunder, men de ti låtene her holder et jevnere og bedre nivå. «Trist å være glad» kan du spille fra begynnelse til slutt.

Høydepunktene er tittelkuttet og «Novembernatt». Sistnevnte har Lars Lillo-Stenberg skrevet sammen med sin far Per. Det gjør også godt å høre de åtte andre sangene om og om igjen. Bandet har tydeligvis kost seg i Abbey Road studio i London, der albumet er spilt inn.

Mange av låtene er orkestrerte og fyldige med Live Roggen på vokal, Kyrre Fritzner på sang og diverse instrumenter, Jørn Christensen på gitar og Hans Marius Pettersen på tangenter. På coveret har de kledd seg ut, og formidlingsviljen og humoren går som en ledetråd gjennom hele albumet. Innimellom får vi en og annen burlesk historie i vanlig deLillos-ånd.

Bandet har gitt ut gode plater siden 1985. Det virker ikke som deLillos har tenkt å slutte med det. Man blir både trist og glad av å være med på denne reisen. Men det er alltid behagelig. Så herlig!