Rod Stewart (68) gir blaffen i at han har nådd pensjonsalderen. Han forsøker heller å gjenskape lyden av hans storhetstid på 70-tallet med en bunke overraskende gode og vitale låter.
Siden tusenårsskiftet har Rod stort sett lent seg tilbake og konsentrert seg om gamle svisker fra The American Songbook. Men nå har han altså tatt fram gitaren igjen og leverer bare selvskrevet materiale bortsett fra en låt av Tom Waits. Han skal opptre på Norwegian Wood i Oslo i midten av juni, og det gir neppe store odds om vi tipper at han åpner konserten sin der med den samme låten han åpner "Time" med, nemlig "She Makes Me Happy". En fengende og enkel låt med en passe dose skotsk folkrock i seg.
Etter den kommer en like fengende sak, "Can’t Stop Me Now", og det virker som om han mener akkurat det; at vi ikke kan stoppe han ennå. Han dveler litt, skrur tiden litt tilbake, og synger om en sår og vanskelig skilsmisse på den velarrangerte balladen "It’Over". Etter hvert kan man oppsummere med at dette er et variert og helt ålreit album fra Rod Stewart.