Kjent fra NRK-suksessen Beat for Beat. En smilende og hyggelig mann bak pianoet som skaper god fredagstemning i de tusen hjem. Men albumet til Gisle Børge Styve er grusomt.Det er fint at han liker Ian Hunter og hans klassiker "Irene Wilde". Men det er ikke fint at han ødelegger denne sterke balladen, som handler om en tenårings drøm om å bli til noe. Styve og hans medspillere gjør låten til en intetsigende affære som gjør at man gruer seg til resten av albumet. Før "Irene Wilde" har trioen allerede kastrert den potente poplåten til Nik Kershaw, "Wouldn’t It Be Good". Og så gjør de jammen meg en dvask og uforståelig versjon av Genesis sin "Throwing It All Away" også.
Og hva skal Nick Drake ha her å gjøre; en trist mann med en av verdens mest sjelfulle og sterkeste stemmer. Styve tar livet av Nick Drake sin "River Man". Forferdelig! Paul Simon havner også i den tafatte og intetsigende gjørma med låten "April Come She Will". Paul McCartney besudles med en totalt sjarmløs versjon av den nydelige popvisa "Bluebird".
Det skulle nesten vært straffbart å gjøre dette. Det høres ikke noe bedre ut når Styve stikker inn tre av sine egne låter mellom alle disse maltrakteringene av noen av pophistoriens klassikere. Gisle Børge Styve har heller ikke noen stor stemme som kan forsvare dette.