Forfatter: Antoine Laurain
Sjanger: Roman
Oversatt av: Hanne Herrman
Forlag: Juritzen forlag
Dette er en søt bok om å våge , oversatt fra fransk. Vi treffer en mann, som til sin store begeistring havner ved siden av tidligere president Francois Mitterand på en bistro. Historien begynner å rulle når Mitterand glemmer igjen hatten sin, som mannen tar med seg. Hatten viser seg å romme kraften til presidenten, som en slags hormoner eller enzymer som styrker den som bærer den, og det blir etter hvert en rekke mennesker.
Hatten viser seg å ha en slags magisk kraft som gir personen som bærer den styrke til å følge sine drømmer, til å si fra, til å skape og til å ta skjellsettende avgjørelser.
Som leser følger vi hattens vandring fra person til person etter hvert som den glemmes igjen på tog eller forlegges på annet vis, og vi opplever hvordan den påvirker bærernes liv.
Dette kunne lett blitt en kjedelig bok dersom den slavisk hadde fulgt mønsteret om «gjenglemt hatt finner ny eier», men forfatteren bryter mønsteret ved å legge inn brevskriving mellom de ulike eierne og innslag av direkte hattejakt.
Snart viser det seg at også Mitterand har vært på jakt etter hatten sin.
Dette er en nydelig liten bok som viser små snapshots inn i menneskers streben på jorden, og hvordan et lite spark kan gi dem en ny, optimistisk livskurs.
Boken har fått en rekke priser i Frankrike, USA og Storbritannia.
