Denne tyskproduserte thrilleren begir seg tidvis over i science fiction: En kunstner (danske Mads Mikkelsen) har suksess med sine arbeider, men sliter tungt på hjemmebane. Kort og enkelt fordi han er en ansvarsløs drittsekk. På grunn av hans sidesprang med kvinnen i nabohuset, kommer hans lille datter ut for en ulykke og dør.
Fem år senere finner vi ham forsoffen, selvmedlidende og angerfull. Han er nær ved å begå selvmord, da han oppdager en dør i enden av en smal tunnel. Den døren fører ham fem år tilbake i tid, like før de fatale hendelsene.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dette er sært. En del publikummere vil nok ha vanskelig med å svelge denne thrillerhistorien. Men godtar du illusjonen om en tidsreise via en morken dør i ditt eget nabolag, en tilstand hvor du blant annet slåss med deg selv, kan du finne en interessant thriller, en thriller med sine underfundige vrier og finurlige trekk. Greier du ikke å svelge selve bunnhistorien, vil du bare oppleve en tåpelig skjeløydhet. Mads Mikkelsen makter gjennom sitt talent, sin forståelse for denne kunstnerens egenart og filmens tema, å holde temperaturen og interessen på et fint bluss. Vel, Anthony Hopkins eller Daniel Craig kunne ha matchet Mikkelsen, men med en annen skuespiller i hovedrollen, ville filmen lett ha sunket som en stein i havet.
Og: En klarer ikke å se verken noe symbolsk eller metafysisk ved dette verket, kun et lettkjøpt science fiction-grep.