POP
Marit Larsen
Marit Larsen (28) har satt seg fore å beskrive de små øyeblikkene i livene våre som forandrer alt. Det gjør hun på en besnærende og mesterlig måte. Det er nesten slik at hun kan forandre livet til lytteren med den flotte popen sin.
Dette er hennes tredje vellykkede soloalbum etter at hun og Marion Ravn skilte lag som M2M. Her er kanskje ingen enkeltlåt som når opp til de vidunderlige høydene som «Under the Surface» og «If a Song Could Get Me You» tok oss, men låtmaterialet holder et desto jevnere nivå.
Albumet begynner rolig og dempet med den skjøre, nakne og akustiske «Keeper of the Keys». Så tar det av fra låt nummer to, «Don’t Move». Godsakene kommer tett med «What If» og «I Can’t Love You Anymore». Noen av låtene blir ekstra godt påkledt med strykere og annen pomp og prakt. Det låter fett. Gitarist Geir Sundstøl får av og til lov til å boltre seg med det glimrende gitarspillet sitt, og det er også han som har produsert mesteparten av låtene på «Spark».
Odd Nordstoga er gjest på et par låter, uten at det spiller noen rolle fra eller til. For den som spiller hovedrollen her er Marit Larsen selv. «Spark» er stappet full av fengende låter. Popmusikk kan ikke bli særlig vakrere og mer smektende enn dette.