Han synger om tenåringstiden med låter som viser hvilken voksen og stor artist Jonas Alaska er.

26-åringen fra Åmli blomstret allerede på sitt selvtitulerte debutalbum i 2011, som han fikk en Spellemannpris for. Det var også fint å lytte til oppfølgeren, «If Only As A Ghost». Her er det større variasjon, og det låter bedre enn sist. Kanskje mye takket være produsent Erlend Mokkelbost. Han har vært med på å skape et lydbilde og en distinkt produksjon der det er akkurat passe med detaljer som frisker opp låtene til Jonas Akselsen.

Mokkelbost er også med som musiker sammen med Even Ormestad, Billie Van og broder Thomas Akselsen. Det låter fett som bare det. Masse deilig krydder. Og mest av alt handler dette om stilige og fengende låter. Det er 11 av dem, og de varer totalt 37 minutter. Vanskelig å finne noe som er kjedelig her, noe som man ønsker å hoppe over. Men aller best og friskest er nok de tre første låtene. Åpneren «Summer» handler om et vorspiel til en bygdefest som ender i kvalme og spy for en av dem. Det er bare å se videoen. Etter den kommer den glimrende «I’m Sorry». Lett og lekent. Det høres så enkelt ut. Men det er selvsagt ikke det. Her viser Jonas sin storhet som sanger og sangskriver, og det blir enda litt bedre på «Animal», som framstår som albumets beste spor. David Bowie lurer i kulissene i tidsånden rundt «Hunky Dory» og «Ziggy Stardust».

Dynamikken er påfallende. «Younger» går lavt og dempet, for så å ta av på enkelte av låtene. På «All The Movies» er vi nær en filmatisk og billedlig stemning med en spesiell twist i gitarlyden. Den rolige «My Heart Was Leaving Me» ligger tett opp til Steve Forbert, og på «Becky» er Jonas Alaska tilbake til soundet til Bowie og Lou Reed. Albumet avsluttes med den støyete «Friend» med skikkelig fuzzlyd på gitarene. Kanskje ikke platens beste spor, men den tøyer strikken og forteller om hvilket stort og vidt musikalsk uttrykk Jonas Alaska beveger seg i.

Jonas Alaska er full av musikk. Noen ganger er det lett å spore opp hans referanser, men han gjør dette likevel til sin egen greie. Dette er hans musikk. Han har sitt eget avtrykk og sitt eget uttrykk. Og det fine er at han gjør dette vel så bra live. Det kan publikum få høre på Haubitz Hall salongen i Kristiansand 23. februar. Og det kan folk få høre rundt omkring i landet utover våren og sommeren og på Kick scene 17. april.

Etter det drar Jonas Alaska til Tyskland og Sveits. For det er langt flere enn bare nordmenn som har forstått og som digger hans popkunst og artisteri.