CECILIE NISSEN
ARVID GRUNDEKJØN

KRISTIANSAND/OSLO: I det politiske tidsskriftet Minervas nettutgave som publiseres i morgen, går Janne Haaland Matlaryut og støtter ordfører Arvid Grundekjøn og hans kamp om å bruke mer lokale kunstnere og mer figurativ kunst i utsmykningen av Kristiansand nye rådhus. I sin faste spalte skriver hun i innlegget "Fagliggjøring er farliggjøring" blant annet:

"Hva annet er dette enn et politisk statement? For kunstmessig kan ingen, selv ikke vi amatører, frata de nevnte kunstnere deres faglige gehalt. Altså vil fagligheten ha noe bestemt som også speiler en viss, ideologisk retning. Det faglige er verken nøytralt eller spesielt faglig i dette tilfelle, for er det ikke et skjønnsspørsmål hva man mener representerer Sørlandet? Like gjerne Amaldus som Nupen.

Men mitt poeng er dette: hvorfor skal vi akseptere at snart alle livets områder blir "fagliggjort"?"

— Artikkelen min er selvforklarende, men poenget mitt er at det ikke er eksperter som skal mene hvilken kunst man skal bruke, for det er en kulturell, politisk sak. De kunstfaglige påtar seg en ekspertrolle, som om det finnes et objektivt ekspertsvar, og som om det skulle veie tyngre enn de folkevalgtes mening, sier Haaland Matlary til Fædrelandsvennen.

- Ikke på min vegg

Mandalskvinnen bor nå i Oslo, og kjenner saken gjennom Fædrelandsvennens reportasjer. Lørdag kunne vi vise noen eksempler på den kunstsamlingen kommunen har på lager, og som ordfører Grundekjøn ønsket en oversikt over.

— De eksemplene som ble vist der var ikke særlig fine, og ikke noe jeg ville hatt på min vegg. Men det finnes en rik samling av sørlandskunst. Jeg vet ikke hva Kristiansand kommune har, men Mandal har i hvert fall mye av Amaldus Nielsen, sier Matlary, som mener at folk flest burde få bestemme gjennom de folkevalgte.

- Ikke egnet

CECILIE NISSEN

Daglig leder av Kristiansand kunsthall og venstrepolitiker, Cecilie Nissen , ble heller ikke overbevist etter å ha sett den etterlyste kommunalkunsten.— Nja, jeg vet ikke helt. Det var litt ymse. Jeg tror kanskje jeg ville råde de ansvarlige til å ta en nærmere titt på den foreslåtte kunstplanen, sier hun.

Venstrepolitikeren, som også er billedkunstner, mener samlingen slik den fremstår i avisen ikke er egnet til å utsmykke et nytt rådhuskvartal.

— Jeg husker ikke ordrett, men retningslinjene for kunst i det offentlige rom sier at den skal representere ny kunst, og at det skal være samspill mellom arkitektur og kunst, sier hun.

Savner totaloversikt

Ordfører Arvid Grundekjøn (H) skumleste oppslaget over den kommunale kunstsamlingen lørdag, og mener det er umulig å mene noe om samlingen etter det.

— Jeg så fem til seks bilder av det som totalt er 298 gjenstander. Det er et for lite utvalgt til at jeg kan ha noen mening om det, sier Grundekjøn.

ARVID GRUNDEKJØN

— Vi må få hele listen. Dessuten har vi mye kunst plassert ut på kommunale bygninger. Det ble opplyst at vi ikke har en samlet totaloversikt, og det er interessant. Det burde foreligge en slik oversikt, sier ordføreren videre, og legger til at et slikt arbeid bør igangsettes.- På 70-tallet hadde Oslo kommune en del verdifull kunst hengende rundt omkring, blant annet noen verk av Munch, som de ikke var klar over. Vi har nok ikke så mye Munch hengende, men noe kan det være, sier Grundekjøn.

- Idiotisk

Totaloversikt og totalplan er to stikkord han mener kunstutvalget for det nye rådhuset bør fokusere på. Samt variasjon og by- og landsdelstilknytning.

— Vi kan risikere å få et nytt rådhuskvartal uten et snev av sørlandskunst. Det mener jeg ikke er akseptabelt. Det er mye spennende i kunstplanen, men kunne de ikke tenkt litt mer på de flotte, lokale kunstnerne vi har. Som Per Fronth, Kjell Nupen, og denne unge Frank Brunner som har masse inspirasjon fra New York. For all del, de inviterte kunstnerne kunne også være med i konkurransen, men hvorfor er ikke de lokale med? spør Grundekjøn.

— De inviterte kunstnerne er gode til å tolke byer. Det er greit at saken blir debattert, men jeg synes debatten har blitt litt idiotisk, mener Cecilie Nissen.

En ting er i hvert fall sikkert: Debatten vil fortsette. 26. september skal en helhetsplan legges fram for formannskapet.