De som liker og som har ventet på hans perfeksjonerte og jazzete vestkystpop, får antagelig alt de vil ha. Nemlig forseggjorte arrangementer i en behagelig produksjon med masse lekre detaljer og et ålreit knippe med flotte melodier.
Donald Fagen synger om livet og døden med et mørkt og et lyst øye. Den silkemyke musikken frarøver deler av de dystre elementene som fins her, og mest av alt er dette nok en gang en sterkest lytteopplevelse for dem som verdsetter teknisk presisjon og eleganse framfor de som jakter på blottlagte nerver og høy puls. Rune Slyngstad
Soft som smør
Donald Fagen
Morph the cat
(Warner)