Sten Hellevig sitter i en sliten, grønn sofa på Frøken Larsen og drar veldig på et svar. Jeg har spurt hvor gammel han er.— Jeg er 32, sier han etter langt mer enn nanosekunders nøling.- Men jeg pleier å lyve på alderen, for jeg er så misfornøyd med hvor kort jeg har kommet i livet.Det kommer fra fyren som akkurat har flydd hjem fra reklamefilminnspilling i Los Angeles. En reklamefilm for et av USAs største varemerker - Jell-O. En film fotografert av filmfotografen på «The Devil Wears Prada» og koreografert av koreografen på «Spider-Man 3». Og regissert av Sten Hellevig fra Kristiansand.- Hvordan går det an å være misfornøyd med det?- Da jeg var liten trodde jeg at jeg skulle lage spillefilm i Hollywood før jeg var noen-og-tjue. Men det er mulig jeg var litt naiv, medgir Sten. FILMFORFATTER.

Allerede i 5. klasse på Statsøvingsskolen på Lund avslørte unge Hellevig sine fremtidsvisjoner i en feitskriblet utgave av «Mine klassekamerater». - «Filmforfatter» skrev jeg at jeg skulle bli. Jeg visste ikke engang hva det kaltes, flirer han.Men det hindret ikke Sten fra å vite sikkert hva han ville. Han var veteran i å krysse Lundsbrua på sykkel for å snike seg på kino alene i en alder av sju, og da E.T. kom litt senere, var han solgt. Spielberg fikk Sten til å skjønne at han måtte lage film. Og da de første videokameraene kom til Norge, gikk han på Gimlemessa og drømte seg bort.- Der var det et Sony HandyCam som jeg fikk lov til å ta på. Den følelsen der var akkurat som å være forelsket. Jeg vet ikke hvor ofte jeg drømte om å ha et kamera, men jeg hadde ikke råd før jeg konfirmerte meg. Da brukte jeg 10.500 kroner på et Canon-kamera og det var helt utrolig stas. Så glad blir jeg ikke lenger for noe som helst, tror jeg. MUSIKKVIDEO.

Deretter gjorde hobbyfotografen alle jobbene sine med videokameraet. Han filmet i bryllup, på fotballkamper og på kjøpesentre. En lærer på Katta fikk en hel film om seg selv - tatt opp i timene uten hans viten. Hellevig rakk også to avsporinger - til journalistikken og reklamebransjen, før flere samarbeid med Thom Hell penset ham inn på film igjen.- Jeg jobbet litt som videojournalist for å lære meg å klippe digitalt. Og da jeg hadde tilgang til nytt, bra utstyr, begynte jeg å lage musikkvideoer. Den første var til en helt fantastisk sang av Thom Hell som ikke er gitt ut, «Go My Way». Vi filmet den på én kveld, og jeg satt stilen min med den. Det var egentlig da det begynte, sier Sten.Det var også med en Thom Hell-video at han presenterte seg for Moland Film første gang. «Missing Home»-videoen om selvmord, fylt med gråtende jenter, rørte Moland-produsentene nok til å holde et øye med ham. Men ikke til å ta ham inn i varmen.- Jeg tror jeg gikk ett år og lagde mange ting uten å egentlig tjene noe. Men da jeg var verdens første til å filme en musikkvideo med mobiltelefon - Thom Hells «Why Do I Feel» hvor Erik Faber også var med - fikk vi oppslag på TV2-nyhetene. Dagen etter ringte de fra Moland Film og ga meg en liten jobb. Etter det signerte de meg, forteller Hellevig. REKLAMEFILM.

Siden har det blitt flere reklamefilmer for Moland. Sten sikret seg i mars sølv i Gullblyanten 2006, med Djuice-reklamefilmen hvor en gjeng jenter tropper partyklare opp på trappen til Matti Nykänen og spør om han vil feste. En filmsnutt som fikk en hel generasjon til å innlede helgen med «Do you want to parrti?» på haltende finsk-engelsk. Han har også regissert Softshake-reklamen for Hennig Olsen - og nå også Jell-O-reklame for Kraft Foods. Og nok en gang hadde Thom Hell en musikerfinger med i spillet, da Sten ble signert av The Joneses i USA.- Jeg ble signert både fordi Hans Petter Moland gikk på filmskole i USA med produsenten der for 25 år siden, og fordi de så musikkvideoen «Try» på Molands nettsider. Så det var enda en Thom Hell-video! Jeg har egentlig ikke tenkt over det før, sier Sten og ser oppriktig overrasket ut i sofaen.I tillegg til Hell har han laget flere musikkvideoer for Don Juan Dracula, og en som konkurrerer i Grimstad neste måned, for kristiansandsduoen Fitts for Fight. Men det blir ikke så mange videoer som Sten gjerne vil. - Jeg er egentlig bedre til å lage musikkvideoer, og første gangen jeg dro til LA, var det for å lage musikkvideoer. Men det er vanskelig å tjene penger på det, og jeg kom tilbake som reklamefilmregissør. KOMPROMISS.

Som ikke akkurat den første i verden, svaier Sten stadig på stram line mellom hva han vil gjøre og hva han tjener penger på å gjøre.- Det er fremdeles spillefilm jeg vil lage. Reklamefilm føles av og til litt meningsløst. Da vi spilte inn Jell-O-reklamen kom det tre kunder tuslende inn i studio bare for å sjekke at geleen så ok ut. Da fikk jeg flashback til barn i Afrika og tenkte «Hva er det jeg holder på med?». Men det var på slutten av dagen og jeg var jet-laged. Å jobbe sammen med de proffe folkene bak kamera var kjempegøy. Jeg har drømt om å jobbe på det nivået siden jeg var 12, og så plutselig var jeg der. Det var sprøtt, sier han.- Jeg har en side som er orientert mot musikk og kunstneriske ting, og en annen side som er mer Spielberg-kommersiell. Jeg er veldig opptatt av å treffe folk. Å lage film for noen få mennesker gir meg ingen ting. SPILLEFILM.

Regissøren traff mange da han regisserte ti episoder av «Hotel Cæsar» for TV2 og ni episoder av «Eva og Adam» for NRK. Den nærmeste uka skal han klippe ferdig en reklamefilm for Hyundai før han skal tilbake til musikken med en video for kristiansandsmusikerne i Syntax-E. Og så skulle han ha levert en tisiders prosjektbeskrivelse på sin egen spillefilmidé for en måned siden.- Det er åtte år siden jeg begynte på det prosjektet, og jeg har gått tre runder med Norsk Filmutvikling. Filmen skal hete «Miriam» og handler om en 15 år gammel jente. Planen er å spille den inn på Sørlandet, med mange lokale skuespillere. Men det å skrive film er nytt, og jeg sliter veldig med å finne tid og ro når jeg har så mange prosjekter. Det å være regissør er å være i stand til å tåle smerte, sier Sten. OSCAR.

Etter å ha jobbet 16 timer i døgnet i en måned, er han en svipptur hjemme i Kristiansand for å få hvilepuls i vannkanten. Men han skal videre.- Målet mitt er å bli Oscar-nominert. Om ikke jeg blir det - da har jeg mislyktes. Det er egentlig lettere å bli nominert for beste utenlandske film, så jeg får satse hundre prosent på norsk film. Jeg skal klare det, fastslår Sten Hellevig.Tekst: Ingvill Dybfest Dahlingvill.dahl@fvn.no - 38 11 36 52