— Jeg er mest tilfreds med at jeg er en oppegående, energisk og reflektert person. Dessverre ser folk heller på kroppen min, enn på hvem jeg egentlig er, sier Heidi Rosander litt oppgitt og blotter et sett med feilfrie tenner i møte med kameralinsene.- Smilet mitt er jeg også fornøyd med, men jeg fokuserer nok mest på det negative selv også, sier hun.Kvinnen som før var mest kjent som lokalradio-stemme, har vært stor hele livet, men venner seg aldri til at hun ikke passer inn i «normalen».- Jeg tenker på det hele tiden og det påvirker måten jeg oppfører meg på. Kanskje burde jeg gitt slipp og ikke latt det hemme meg, men det greier jeg ikke, forteller hun.Heidi Rosander går aldri på stranda med datteren, selv om badelivet frister. Det synes hun er trist.- Men jeg orker ikke alle blikkene. Det er ekkelt når folk glaner på meg. Jeg ser jo at de gjør det. Og så peker de, forteller Heidi. Eldre damer er de verste.- De har ingen hemninger og virker nesten provoserte over at jeg er stor. De sparer seg heller ikke for å kommentere det, slik at jeg kan høre det. Av og til stopper jeg opp og spør hva de glor på. Da blir de flaue. Jeg blir sint der og da, men egentlig blir jeg mest såret og lei meg, forteller Heidi.Hun opplever at de unge er de som er flinkest til å akseptere forskjellighet.- De er mer tolerante. Men samfunnet som sådan er veldig fokusert inn mot det perfekte. Både reklame, musikkvideoer, motebransjen og skjønnhetsindustrien er opptatt av at folk skal passe inn i et bestemt og perfekt bilde. Som mor ønsker jeg å gi datteren min selvtillit og tro på at hun er bra nok som hun er. Men det er en stor utfordring å vokse opp med så strenge krav fra samfunnet. Det er ikke så lett å akseptere seg selv som den man er, når ingen andre gjør det, fastslår Heidi.