Den første filmen om henne ble, som bøkene, en stor suksess.
Enkelt fortalt: Bridget Jones må se seg selv avspeilet i og godtatt av en mann. Blir hun ikke dét, ender hun meget hurtig i en nevrotisk og ustabil bakevje.
Hennes karakter, og derav mye slit og smerte, sett gjennom et ironisk filter, var utgangspunktet for den første filmen.
Det er presis den samme Bridget Jones vi møter her. Og la det være kunngjort: Hun spilles med all mulig troverdighet, både fysisk og mentalt, av Renée Zellweger.
Filmen åpner noen uker etter det tidspunktet hvor den første sluttet.
I og med at en kun vender bøtta her, både tema— og fortellermessig, må en basere seg på situasjonskomikk, menneskelige kollisjoner, vittige miljøskisser og ren replikk-kunst.
Dét makter filmskaperne til en viss grad. Filmen putrer ledig i vei, den besitter en generell lunhet, den har treffsikre replikker og artige situasjoner.
Men: Den løfter seg aldri over det pussige, det artige, det småsjarmerende.
Men for all del: Se den, det er fiks underholdning.
Et tredje «men»: Det er en jentefilm, gjenkjennelsene ligger hos dem.
Samme Bridget - ny dagbok
Bridget Jones:
På randen
England/Irland/Frankrike/USA 2004
Regi: Beeban Kidron
Manus: Helen Fielding, Andrew Davies, Richard Curtis, Adam Brooks.
Skuespillere: Renée Zellweger, Colin Firth, Hugh Grant.