BALLETTSvanesjøenAv Peter TsjaikovskijPeter Schaufuss BallettenAgder TeaterSuksessen gjentas i kveld, og det begeistrede publikum kan glede seg til nye runder med Schaufuss-balletten når den kommer med Tornerose og Nøtteknekkeren — hele Tsjaikovskij-trilogien.Avtalen med Schaufuss-balletten om å bringe til Kristiansand hele Tsjaikovskij-trilogien, med de tre kanskje aller mest populære ballettene i det klassiske repertoar, vil vise seg å være svært gunstig for utviklingen av Kristiansand som kulturby, dermed også som en by for dans og ballett. Den lokale premiere på Svanesjøen i går gir all grunn til å spenne forventningene høyt foran de neste besøkene. Produksjonen er, selvsagt, skreddersydd for turnévirksomhet. Slik må det være når ballettkompaniet hører hjemme i det danskene kaller en provinsby, hva Holstebro nok er i minst like stor grad som Kristiansand er det.I Holstebro har Schaufuss-balletten til huse, og der virker 22 dansere fra mange land i verden sammen, under ledelse av Peter Schaufuss, koreograf og danser som er oppdratt og utdannet ved Den Kongelige Danske Ballet, og i sin karriere både danser, koreograf og sjef ved en rekke ledende balletter i Europa og USA. Schaufuss har sin bakgrunn i den klassiske dans, men i sitt eget kompani moderniserer han den, uten at det kan kalles moderne dans. Resultatet er, som vi så i går, en meget spektakulær forestilling, morsom og fengende midt i det tragiske alvor, en form for dans som nok har større appell til et bredt publikum enn en helt gjennomført tradisjonell og klassisk forestilling ville ha. Fortellingen er historien om den ulykkelige prins som får beskjed om å finne seg en prinsesse, blir presentert for et vakkert utvalg av dem, men forelsker seg i en fortrollet pike som er svane om dagen og prinsesse om natten. Gjennom intriger og forviklinger kommer han til å forråde henne, og resultatet er en hvileløs søken etter kjærligheten som var, men som forsvant, altså om sviket midt i lykken, om kjærlighetens vilkår i en ond verden.Tsjaikovskijs musikk fanger fortellingen i en fantasieggende toneverden, og koreografer og dansere skal så forsterke, utdype og formidle det hele med kropp og trinn, med gester og mimikk. Fortellingen og dramatikken er svært åpenbar i Schaufuss-versjonen, kanskje på bekostning av det mer finstilte, det underliggende, det drømmeaktige og det dybdeborende som en kan oppleve i klassiske versjoner. Likevel griper denne forestillingen, ikke minst fordi danserne er ypperlige, behersker sin teknikk og legger liv og sjel i sin opptreden. Og så har den altså appell, denne versjonen. Den er vakker, den har tiltalende scenografi og kostymer, stilrene i sine gråtoner og med lett erotiserende eksponering av hud og kropp. Og den store speilveggen bak scenen gir stundom et overveldende inntrykk av masseopptrinn. Så her er det bare å vente i spenning og glede til neste besøk, og mon tro om ikke Agder Teater bør åpne for at forestillingen kan vises mer enn to ganger neste gang. Emil Otto Syvertsen