Skilpadder kan flyIrak 2004Regi og manus: Bahman GhobadiSkuespillere: Avaz Latif, Soran Ebrahim, Saddam Hossein Feysal5 Regissøren av den både ramt realistiske og poetiske «En tid for fulle hester», gir oss her et detaljert maleri av livet i en flyktningleir i den kurdiske delen av Irak, like ved grensen til Tyrkia, kort tid før USA-krigen. Filmen konsenterer seg om en gruppe barn, anført av den smarte, snedige Soran, en 13-årig konsekvent leder og snill onkel. Disse barna er frarøvet en normal barndom, i mange henseender må de agere som voksne, i henhold til ansvar, samhold og interessefelt. Blant annet samler de miner som de selger videre til våpenhandlere. Noe som har bevirket at mange er uten en arm, uten et bein. Et meget stillferdig søskenpar ankommer leiren. De bringer med seg et blindt barn. Jenta Agnes vakler mentalt under byrden av å ta vare på et lite barn. Soran forelsker seg i henne. Men filmen er noe langt mer en en film om barn i krig: For gjennom barna utvides perspektivet og vi forstår også de voksnes avmakt, smerte og sinne, deres vakling mellom håp og frykt. Det er en varm og dypt medmenneskelig film, i all sin nærgående realisme også med sine fine drag av poesi og humor. En nordmann vil kanskje føle at fredmriften er for treg, rytmen for langsom. Undertegnede føler at det faktisk gir filmen en større intensitet. En dypt vesentlig antikrigsfilm, en film som angår oss alle. Bør være obligatorisk for klasser i videregående skole.