(....) og jeg forsto, litt etter litt, at knust ikke er det samme som tilintetgjort, men at verden alltid fortsetter å begynne. Dette er refleksjoner hentet fra Odd W. Suréns nyeste roman, Knuseverk, som er tredje bok om romanfiguren Tommy Kristoffersen. Tittelen viser til et steinknuseverk som ligger like ved hovedpersonens bolig. Det utgjør et både globalt og individuelt bildeskapende element i romanen. Innledningsvis møter vi Tommy Kristoffersen ved frokostbordet en disig morgen i adventstiden. I spennet mellom disse to punktene; innledningen og ettertidens klartenkte kontemplasjon, ligger selve handlingsforløpet. Hovedpersonen er ingen lystig person, engstelig og full av betenkeligheter, sykmeldt fra jobben på kulturkontoret, med god tid til bekymringer. Hans største problem for tiden er invitasjon til en julemiddag han har takket ja til hos de nye naboene, av feighet og unnfallenhet, slik han selv ser det. Tanken på den «Satans julemiddagen» overskygger det meste. I dagevis funderer han på hvilke unnskyldninger han kunne ha brukt for å unnslippe, men finner ingen god løsning, angsten for å bli avslørt som løgner er større enn motviljen. Egentlig er det ikke selve julemiddagen som er problemet, men kvinnen som står bak invitasjonen. Han frykter at hun har sine baktanker, at hun simpelthen vil ha en mann i julegave. Og med sin forkjærlighet for frodige barmfagre kvinner føler han seg ikke helt stø på forløpet av den hellige julaftensmiddagen. Utfallet av den forestående begivenheten skal ikke avsløres her. Mens romanfiguren Tommy Kristoffersens dager kan virke tåkelagte av grublerier omkring fortid og fremtid, er forfatterens fremstilling av ham konsist og treffende gjennomført. Surén benytter både en god dose psykologisk innsikt og lystighet for å eksponere/utdype mennesketypen Kristoffersen. Med solid grep om stoffet avdekker han en sammensatt personlighet med anlegg for inngående selvgransking og pinlig avslørende ærlighet. En vakker og positiv romanavslutning bærer alltid i seg muligheten for søtladenhet. Men Surén holder stilen helt til slutt og lar handlingen tone ut med fine symbolske komponenter: En stillestående knusemaskin, tre uthulte fjellvegger og lette dalende snøfnugg over det hele. Hannelore W. LangstrømBOKForfatter: Odd W. SurénTittel: KNUSEVERKRomanForlag: Aschehoug