— Vi hadde noen svære teltplugger på halvannen meter, og en av dem kjørte vi rett i en strømkabel. Strømmen gikk over hele Nedre Kvadraturen, og det var midt i EM-finalen 1996! Vi har aldri vært så upopulære noen gang, sier Rikard Klungland. Han har vært med og laget Quartfestival siden før det het Quart. I 1990 begynte det hele som Festningsrock, og nåværende festivalsjef Toffen Gunnufsen satt i kommunens kulturetat og bevilget penger til arrangementet.Rikard K. var bare 17 år i 1990, så han var ikke veldig voksen i 1996 heller. Det var da han anviste stedet hvor den lange teltpluggen skulle gå. Quart var upopulære fra før blant besteborgerne rundt Tresse, på grunn av alt bråket fra bandene. Men da de tok fra dem finalen mellom Tyskland og Tsjekkia (2-1 e.e.o.), ble kokepunktet nådd og vel så det. Strømmen gikk faktisk langt over på Lundsida denne kvelden.Men sånt skjer ikke igjen: I dag er Quart trygt plassert på Odderøya, og Rikard K. er sjef for scenen i Bendiksbukta. Før festivalen traff vi ham mens han sprang rundt med glødende mobiltelefon.- Jeg har aldri vært så lite nervøs før. Jeg tror vi har begynt å forstå det nå, sier han.Rikard har lært mye siden han som 18-åring brukte to dager på å snekre gjerder på torvet. Det var det året festivalen var omdøpt fra Festningsrock til Quadradurmusivalen. Bel Canto var det største navnet i 1991. - Gjerdene blåste overende ved første vindkast. Ganske vilt. Den gangen visste ingen av oss hva vi holdt på med, husker Rikard. Nå er han 30 og mye lurere. Før i tida betalte Quartfestivalen gjerne de frivillige sliterne med øl i tillegg til festivalpass. I dag er det litt mer struktur på ting, og kun profesjonelle jobber med scenerigging og andre farlige ting. Rikard selv har nøyd seg med å få et par stenger i skallen. Ellers er det få skader.Selvsagt gir jobben også mulighet til å treffe en del stjerner. Rikards favoritt er Kerry King i 1996. Gitaristen fra Slayer lovte å flytte til Kristiansand når han blir gammel.- If only you can show me the way to the Suretoppen, sa han, ler Rikard. Syretoppen i Baneheia er et kjent sted for omsetning av narkotika, og dette hadde tydeligvis fascinert metallrockeren.Mindre koselig var det da hip hop-stjernen Coolio samme år forlangte utelukkende farget crew under sitt Quart-opphold.- Han er den største drittsekken på Quart gjennom alle tider. Han fikk de søte damene som stod for cateringen til å bryte sammen i gråt. Det var da en relativt beruset Nick Cave kom forbi og knurret til Coolio: «Jeg skal sette en overdose en dag. Hvis det ikke blir på meg selv, så skal du få den».Ulovlige substanser har som man forstår av og til dukket opp på Quart. I 1994 lagde en gjeng syrepåvirkede rogalendinger sin egen lille techno-fest i et telt bak kajakk-klubben.- De hadde blitt avvist ved inngangen på Dawn at Wara (Quarts techno-arrangement på Møvik), og nå dansa de rundt med en liten blaster og en kassett og hørte på grooven, sier Rikard.Rogalendingene var fine i formen helt til en av Quarts riggere fikk latteranfall ved synet av dem. Han rullet ned ei skråning, noe som fikk buskene til å riste kraftig.- Da ropte rogalendingene plutselig: «Skogen lever», før de sprang for livet og gjemte seg i teltene. Der så vi dem i silhuett mot soloppgangen mens de satt vettskremte på huk og mumlet «Å helvete. Å helvete». Litt senere var teltene og bilene vekk, og vi har aldri senere sett dem på Quart, flirer Rikard.