Oslo: — Jeg sto opp klokken halv fem for å spille på «God morgen Norge». Det var helt svart ute, sier Ali.

Han forsøker høflig å skjule et gjesp, det tredje siden intervjuet startet for fem minutter siden. Å gi ut plate er ikke for pingler. Timeplanen er stram, avtalene og spørsmålene mange. Han er i gang med sitt tredje intervju, og før dagen er omme skal han innom tre til. Det tøffeste hinderet for en platedebutant er kanskje kritikernes dom, men Ali lar seg ikke skremme så lett.

  • Går det greit, så går det greit, sier han, men legger ikke skjul på at han selvfølgelig har lest alle anmeldelsene så langt.

— Jeg er fornøyd med anmeldelsene i Fædrelandsvennen og Aftenposten. Det virket som om de hadde hørt skikkelig på plata, sier han.

Treeren i VG smakte ikke like godt.

— Tja, de er jo bare ute etter å ta meg uansett, flirer debutanten, og ser ikke veldig skuffet ut. Ali har bidratt på ni av ti låter på den nye skiva. Og han er stolt over det ferdige produktet, som han selv mener er veldig personlig. Aller mest fornøyd er han med at han har fått lov til å delta aktivt under hele produksjonen.

— Jeg har sittet og hørt på hele innspillingen, og kommet med innspill der jeg mente ting kunne vært annerledes. Alle lyttet til hva jeg hadde å si, og jeg føler selv at jeg har hatt en finger med i spillet overalt, forklarer han, og tar en god slurk av kaffekoppen.

Ali har mistet helt tellingen på hvor mange liter kaffe han har tømt innpå siden den tidlige starten på dagen.

— Dette kommer til å ende med koffeinsjokk, flirer han.

En ny gjesp er på vei. I kjent Ali-stil beklager han høflig nok en gang, setter opp et av sine mest sjarmerende smil, og henter seg glatt inn igjen.

Han har vanskelig for å plukke ut en favorittlåt, men legger ikke skjul på at det var stort å få lage sin egen versjon av «Sail Away».

Inspirert av hovedstaden

Inspirasjonen til den nye plata har han funnet på sine vandringer gatelangs i Oslo.

— Her i Oslo er det så utrolig mye fascinerende. Jeg har gått mange turer med melodiene mine på øret. Mange av tekstene er blitt til på disse vandringene, forklarer han.

Og Ali klør i fingrene etter å skrive flere låter.

— Helst ville jeg jo gitt ut dobbeltalbum med det samme, sier han.

Hodet til 17-åringen bobler over av ideer og tekster, og han er ikke i tvil om at det blir flere plater dersom sjansen byr seg.

— Jeg må snart skaffe meg en båndopptaker. Hodet er så fullt av låter at de snart forsvinner ut igjen, sier han, og ser bekymret ned i en tom kaffekopp.

Ikke redd Idol-stempelet

Anmelderne gir sangfuglen fra Kristiansand langt bedre kritikker og spådommer enn de har gitt andre platedebuterende Idol-deltakere. Det er selvfølgelig Ali godt fornøyd med, og han er ikke redd for at Idol-stempelet skal ødelegge noe for karrieren hans.

— Hadde det ikke vært for Idol, hadde jeg aldri våget å sende inn noen demo. Det er jo takket være Idol at jeg får gi ut plate i dag. Idol-stempelet kommer nok til å følge meg i graven, og det er helt greit, ler han.

Han er usikker men spent på hva høsten vil bringe. Men én ting er sikkert: Konserter og signeringer kommer til å fylle det meste av dagene i ukene som kommer. Og selvfølgelig kommer Ali til Kristiansand.

— Jeg vet ikke nøyaktig når, men jeg vet i hvert fall at jeg gleder meg. Jeg savner forresten de gule bussene i Kristiansand. Trikkene her i Oslo er livsfarlige, jeg ble nesten nedkjørt her en dag, forteller han.

Men heldigvis gikk det bra, og heldigvis at kristiansanderen snart er tilbake i hjembyen sin.