KRISTIANSAND: — Jeg har faktisk kost meg litt med å skrive denne fagboken. Jeg har tillatt meg å synse litt, slenge fram en del antakelser og hypoteser sånn for egen regning. Det har vært en litt befriende skriveopplevelser, sier dr. philos og professor i religionssosiologi Pål Repstad.Nå er det vel mye som tyder på at han faktisk har belegg for det meste også i denne boken. For når Pål Repstad skriver om religiøs makt, befinner han seg ganske nær sentrum i mye av den forskning han selv har drevet med gjennom mange år. Boken med den salme-relaterte tittelen «Dype, stille, sterke, milde» er enda en utgivelse i den serien som heter Makt- og demokratiutredningen, en skriftserie og et forskningsprosjekt initiert av Stortinget i 1997. Utredningen omfatter en rekke felt, og Pål Repstad er blitt bedt om å ta seg av det religiøse området. - Jeg tror nok ikke en fagbok som dette snur opp ned på alle maktforhold i kirke og kristenliv. Men jeg har lagt vekt på å gjøre stoffet tilgjengelig og tror kanskje boken kan være med på å berike en diskusjon som kommer senere i år, nemlig stat/kirke-diskusjonen. I mars kommer Kirkerådets utredning om forholdet mellom kirken og staten, og det handler selvsagt mye om makt. Boken min reiser mange spørsmål som jeg ikke svarer på selv. Det kan være fint å se på den som en bok til samtale, sier Pål Repstad.To egne forskningsprosjekter har han innbakt i boken. Det ene er en undersøkelse han gjorde for tre år siden der han intervjuet et tyvetalls kvinner om det å være leder og kvinne i Den norske kirke. Det andre er en undersøkelse han gjorde i forhold til 10 sentrale kirkeledere og politikere med kirkelig engasjement der han gjennom samtaler får frem et bilde av matkforholdene i kirken. - Jeg fant at disse ti hadde et nokså klart blikk, en bevissthet for at de faktisk hadde en maktposisjon, sier Repstad. Han mener religiøse ledere i dag bare inntil et visst punkt kan opptre autoritært. - Det henger sammen med vår tids individualisme. Bare i svært avgrensede miljøer, sekter, kan det utøves sterk religiøs makt. Noen av de som i dag er offer for religiøs makt er barn og unge i autoritære bevegelser. -Ville en Hallesby vært mulig i dag?- Nei. Selv grasrota i Misjonssambandet er mer myndig og dermed mindre styrbar enn før. Dette kommer jeg inn på i kapitlet «I sakristiet». Moderne samtalegrupper brukes av den enkelte til å teste ut synspunkter, for eksempel synspunkter som går på tvers av vanlige oppfatninger. - Hva vet vi om folks opplevelse av kirken og dens makt?- Folk møter kirken oftest nettopp der den er mest omsorgsfull og vennlig, i ritualene knyttet til konfirmasjon, dåp, vielse og gravferd. Fremdeles slutter 80 prosent av befolkningen opp om dette, og dermed får de et positivt syn på kirkens fremtreden, sier Repstad, og mener mediedebatten om kirken gir et mye mer maktorientert bilde enn folks møte med kirken i det daglige. - Legg merke til hvor sjelden alminnelige, omsorgsfulle «landsbyprester» deltar i debatten på en kantete måte, sier han. Det har vært mye fokus på maktmisbruk og konflikter i menigheter i den senere tid. - Jeg kan godt se at kristelig snillisme kan være positivt, det kan innebære en raushet. Men hvis det først oppstår konflikter, så kan de ofte bli liggende og ulme og vokse og blir veldig store. Slike konflikter sementeres ved at de blir teologisert, det blir Gud mot djevel, sannhet mot usannhet. Dermed oppstår jakten på psykopaten. En slik psykologisering av konflikter har vært litt «in» i kirkelige sammenhenger. Fra en sosiologisk synsvinkel blir dette litt for enkelt. En overser lett uoversiktelige og forvirrende maktstrukturer. Vi må huske at prester og andre kirkelig ansatte et utdannet til å være individualister, sier han, og mener arbeidsmiljøkonflikter sannsynligvis ikke er mer utbredt i kirken enn andre steder.