Men i «The Ring 2» skyter filmskaperne seg selv i foten.
Den opprinnelige «The Ring» (som baserte seg på en japansk storsuksess) var en meget original og meget dyktig sammensatt grøsser: Gjenferdet til en pike søker å overta identiteten til en gutt, for derigjennom å få en mor.
Her strekker en kun den første filmens effekter ut, en forteller ikke noe nytt. Dermed sitter en publikummer igjen med en dobbeltfrustrasjon: En blir nødt til å å ha sett den første «The Ring» for å forstå hovedlinjene i denne oppfølgeren.
Frustrasjon nummer to består i gjentakelsens minskede effekt. Filmen er dyktig utklekket, så de ulike effekter fortoner seg nifse nok, isolert sett, men de føles som en blek kopi av eneren.
Og for å ha full tilfredstillelse av toeren, bør du absolutt ha sett eneren.
The Ring 2: USA 2004
Regi: Hideo Nakata
Manus: Ehren Kruger
Skuespillere: Naomi Watts, David Dorfman