Romanen Hotell Verden av skotske Ali Smith ble innstilt både til The Booker Prize og The Orange Prize da den kom i 2001. Det er forståelig. Den er så annerledes og så kreativt utført at en blir målløs av å lese boken.
Aldri før har jeg lest om en sjel som samtaler med den døde kroppen den har forlatt. Dette skjer i innledningskapitlet til Hotell Verden. Deretter kommer kapitler med nye beretninger, alle om kvinner på kanten og på siden, tiggere og deprimerte. Etter hvert skjønner leseren at alle beretningene har det til felles at personene som omtales har tilknytning til det samme hotellet. De blir som spiler i et nav i hverandres liv uten å være klar over det.
Hva forfatteren egentlig vil si med den gåtefulle fortellingen sin er uklart, men de bisarre livshistoriene griper. Boken fascinerer, rett og slett.
Den blir en slags liknelse om livet. Boken og livet oppleves gjennom trivielle hendelser, men har likevel en dyptloddende, eksistensiell tyngde. Men hvilken, vet vi egentlig ikke. Det overlates hver og en av oss å finne ut på egen hånd.
Valerie Kubens