Men dypest sett føler undertegnede at temaet i filmen er om styrke og svakhet. Om ytre maskering og det indre maskineri.
Her utmyntet i to brødre som er diamentrale motsetninger: Den ene løslates i åpningen fra fengsel. Der har han sittet for væpnet bankran. Han er uryddig og flyktig, ansvarløs og uten planer, tilsynelatende. Han er den svake, desidert.
Den andre er major i det militære, med pent hus, pen kone og oppvakte barn. Han har, som danskene sier, «grep om det hele». Han er innbegrepet av veltilpasset styrke. Ved filmens begynnelse skal han dra av gårde på et militært oppdrag i et krigsherjet, muslimsk land.
Han blir tatt til fange der. I Danmark blir han erklært død. Og han blir av sine voktere tvunget til et valg. Og han viser seg å være svak. Mens broren i Danmark sakte viser menneskelig forståelse, innsikt og ansvar. Han er i bunn den sterke.
Historien kan på bunnplanet virke konstruert. Men Susannne Bier formidler historien innsiktsfullt, hverdagsnært, uten pynt og/eller melodramatiske effekter, nesten strengt. Dermed blir virkningen dens meget intens og kraftfull, som en besk medisin.
Du blir klokere, samtidig som du «støkker».
Med på laget har hun en meget bevisst, forstående og skarp skuespillertrio: Ulrich Thomsen som den militære, Connie Nielsen som hans kone, og Nikolaj Lie Kaas som fengselsfuglen.
Nok en gang: Danske filmskapere kan være muntrere og mer oppfinnsomme enn oss, samtidig makter de å formidle menneskelig kompleksitet bedre enn nordmenn. Er vi blitt for fete og overflatiske?
Brødre
Danmark 2004
Regi: Susanne Bier
Manus: Anders Thomas Jensen
Skuespillere: Connie Nielsen, Ulrich Thomsen, Nikoalaj Lie Kaas