Det er langt på vei den eldste og de yngste som gjør susen i forestillingen «The Sound of Music in Concert» som hadde premiere i Kildens konsertsal fredag kveld. Sverre Anker Ousdal er rutinert som få og gjør «fortelleren» stødig og bunnsolid. De syv barna (det er to lag som alternerer) er tvers igjennom sjarmerende og dertil stødige sangere, så bare deres innsats er nok til å gjøre forestillingen opplevelsesverdig. Jeg så første forestilling klokka 18, og da var det Adam Eftevaag, Fredrik Skovly, Caroline Sjøstrøm, Josefine Salvesen, Maren Andrea Nørsett, Mathilde Ibsen og Vilde Fredvik som var barneflokken von Trapp. Postbudet Rolf, den unge beileren til eldstebarnet, ble nydelig sunget av Aleksander Skovly.

Det er selvsagt et vågestykke å gjøre Maria von Trapp. Den eldre generasjon har Julie Andrews både i ørene og på netthinnen, og hun har satt en standard for rollen i filmen fra 1965 som få kan gjøre henne etter. Og de litt yngre har opplevd en ung Sissel Kyrkjebø på samme måte i oppsetningen fra 1988, da hun spilte mot Sverre Anker Ousdal som von Trapp.

Maria Arredondo har vakker stemme, men mangler energi på scenen. Rett skal være rett, dette er en konsertversjon, ikke skuespill. Konsertante fremførelser av musikkdramatikk er alltid vanskelige. Ett vesentlig element i verket er nemlig fjernet, det som handler om dramatikk i bevegelse og scenografi. I Kilden er samtlige medvirkende pent plassert på stoler og beveger seg fram på scenen for hvert sangnummer. Det kan fort oppleves som stivt. Så spiller man litt teater, men ikke mye, og akkurat det er kanskje det vanskeligste av alt.

Torstein Sødal som kaptein von Trapp har egentlig ingen stor rolle. Men de sangene har gjør, gjør han med bravur. Nonnekoret består av åtte håndplukkede sangere og gjør en fin innsats, det ble rent etter hvert, noe det ikke var helt til å begynne med. Bak sangerne sitter orkesteret, åtte dyktige musikere ledet av kapellmester Øystein Lund Olafsen. Tom Sterri har regien på denne produksjonen. Jeg skjønner ikke hvorfor man har valgt å synge den på engelsk. Det var mange barn i salen, og de ville hatt større utbytte om det hadde vært på norsk, selv om fortelleren jo kompenserer for dette.

6500 mennesker har kjøpt billetter til de 6 forestillingene i Kilden. Det harmonerer godt med denne musikalens suksess fra tidligere tider. Da filmen kom til Norge i 1966 var det 700.000 mennesker av en befolkning på 3,7 millioner som så den. I Oslo ble den sett av nesten halve befolkningen. Og Edelweiss er like mye en sviske i dag som den var den gangen. Den kan smelte hjerter. At den er en smule utslitt skyldes ikke skaperne Rodgers og Hammerstein — de skapte en musikal som står som en søyle i musikkdramatikkens historie.