OSLO: Det oppsummerer han med samlingen «De beste», men noen varig hvilestund på laurbæren er det ikke.

Foto: Scanpix

– Det kjennes veldig OK å gi ut denne samlingen selv om jeg har vært motstander av det. Det er noe endelig ved en sånn plate, et signal om at nå er du vel ferdig. Den liker jeg ikke. Tvert om opplever jeg at jeg nå kan gå inn i andre prosjekter og andre utfordringer. Jeg har ingen følelse av finale, men om en ny start, sier Bjørn Eidsvåg til NTB.Av de 39 sangene, har publikum valgt ut ti.

– Jeg er ikke overrasket over folkets valg. «Forbuden frukt» tror jeg gikk av med seieren. Det har jeg hatt mistanke om fra hver gang jeg spiller ute. Det å være utsatt for kjødelige fristelser ser ikke ut til å gå over. Selv om jeg som 55-åring synes det er pinlig å synge den, så ser jeg at den kan ha relevans for nye generasjoner.

Patos Når Eidsvåg selv har hørt gjennom sangene sine, har det ikke skjedd kritikkløst.

– Noen plater lider av at vi tok noen produksjonsvalg som hadde et litt snaut datostempel. Jeg blir litt varm i kinnene når jeg hører den patosen jeg sang med.

Samtidig har han sansen for uttrykket fra starten av karrieren.

– Vi våget å gjøre ting. Mye av det musikalske og tekstmessige er ganske hjelpeløst, men jeg liker den bohemgjengen som står der og synger med mandoliner og alt mulig rart. Det er et litt Hoola Bandoola-aktig sound som var tøft å høre igjen.

Det er bare noen av de første utgivelsene hans som ikke er representert på dobbelt-CD-en.

– Det tåler i hvert fall jeg. Den aller første jeg ga ut er blitt samleobjekt på vinyl fordi masteren brant opp. Jeg har hørt om noen som har gitt 2.500 kroner for en vinylplate.

Gjenoppdagelser Utgivelsen er ikke kronologisk.

– Vi tenkte det ville bli for kjedelig. Og så har vi gjort noen nyinnspillinger, så jeg synes det er blitt en god blanding.

Når NTB snakker med Bjørn Eidsvåg har han nettopp kommet tilbake fra Kristiansand der han har holdt elleve konserter i et kapell med plass til 70 mennesker.

– Der gjenoppdaget jeg «Til alle tider». Det er en sterk sang og det nærmeste en salme jeg har gjort. Jeg fikk litt gåsehud hver kveld jeg sang den.

Da han hørte gjennom materialet fikk han også fot for sanger fra 80-tallet som stammer fra tiden da han ga ut albumene «Dansere i natten» og «Vertigo».

– Jeg ser at de har holdt seg. Jeg kjørte hjem fra Kristiansand i natt og hørte på hele i rekkefølge og ble litt flau. Jeg var godt fornøyd. Jeg håper folk hører at det er et spenn og løft over disse sangene.

Andre låter som har fått nytt liv takket være utgivelsen er «Songen», «Evig hvile» og «Drømmemann».

Duetter og KORK Albumet åpner med «Floden» der han synger duett med Elvira Nikolaisen. Og duetter er det tatt med flere av, men det er en han særlig vil trekke fram.

– Vi kommer ikke utenom «Mysteriet deg». Den ble en slags farsott. Det var en fryd å jobbe med Lisa Nilsson. Det var den som startet duettracet.

Fredag tar Bjørn Eidsvåg med seg Lisa Nilsson til Skavlan, hvor de sammen skal framføre «Eg ser».

Utgivelsen på plata avsluttes også med en ny versjon av «Eg ser» som Eidsvåg fremfører med Kringkastingsorkesteret (Kork).

– Den er jeg godt fornøyd med. Du kan ikke bare slenge Kork oppå et band. Du må tenke helhetlig. Det synes jeg Eivind Buene har fått til. Jeg nyter å gjøre det med gitar og et lite band, men du verden så fint det er blitt her og.

20. november skal han fremføre ti sanger med Kork i Konserthuset. Blir det vellykket, vil han ta det videre.

– Det som er drivkraften ved spille live er å la bandet som jeg til enhver tid har, få lov til å forme sangene på nytt. Det får fram andre kvaliteter i låtene og gjør det gøy for meg å holde på. Skulle jeg bare repetere meg, hadde jeg ikke orket dette her.

Musikal I tiden som kommer kan han tenke seg å samarbeide med andre artister eller gjøre noe for teater.

– Jeg hadde stor glede av å jobbe med teater i forbindelse med «Skyfri himmel». Det er jo ikke skrevet så mange gode musikaler i Norge, så kanskje noen av oss kunne gjort noe der.

I år har han satt konsertrekord. Han vil også turnere neste år, men noen ny plate i 2010 blir det ikke.

– Det er deilig. Jeg har alltid hatt en 5-6-årsplan i hodet, men ikke nå. Nå skal jeg bruke litt tid på å finne ut hva jeg skal gjøre.