KRISTIANSAND: — Vi satser på å bli et bra supplement til Kilden. Jeg tror det blir behov for et rimeligere alternativ, sier kinodirektør Petter Benestad.

Sørnorsk filmsenter, Cinemateket og Scenekompaniet med blant andre Kristian Landmark, er allerede flyttet inn i kontorer på Aladdin. Det nye digitale filmfremvisningsutstyret er på plass og de nye kinostolene ankom i går. Alt ligger til rette for at Aladdin film- og kulturhus kan bli et samlingspunkt for film- og kulturmiljøet på Sørlandet.

Annet publikum.

Foreløpig er det kun den største salen med 195 sitteplasser som er pusset opp, men den andre salen, som tar 90 personer, står snart for tur. I tillegg skal det komme en kulturkafe i foajeen, forhåpentligvis i løpet av mai. Det legges vekt på en litt annen kino-opplevelse på Aladdin enn på Fønix. Popkorn og smågodt skal blant annet byttes ut med mat og vin (hvis skjenkebevillingen går i orden), og målgruppen er hovedsakelig personer over 18 år.

— Jeg håper vi kan bidra til noe positivt for filmmiljøet og de frie teatergruppene i byen. Vi har allerede hatt teaterstykket «Metoden» i den lille salen og det gikk veldig bra. Med det digitale utstyret er det også enkelt og lite kostbart å vise frem lokale filmproduksjoner. I tillegg kan vi gi publikum en annerledes film- og kulturopplevelse. Det ser ut som Forfattersenteret også flytter inn i huset, det tror jeg blir veldig bra, sier Benestad.

Nytt utstyr.

Side om side med det gamle fremvisningsutsyret fra 1982, står den nye store sorte digitale boksen. I stedet for store filmruller, og et maskineri som trenger daglig omsorg og pleie, er det nå bare å trykke på en knapp. Rolf Lochner har jobbet som kinomaskinist i Kristiansand siden 1985, og innrømmer at han kommer til å savne den gamle måten å gjøre det på.

— Jeg kommer til å savne mekkingen. Det gamle utstyret er veldig driftssikkert, men det er stadig ting som må småjusteres og oljes, sier Lochner.

Selv om de store, tunge og dyre filmrullene nå er historie, byr også det nye systemet på visse utfordringer.

— Hver film har sin nøkkel eller pin-kode, som er aktiv i en viss periode. Vi må derfor hele tiden vite at vi har rett kode til rett film, og at koden ikke har gått ut på dato, sier Benestad.

Det gamle utstyret blir imidlertid ikke kastet på dør. Cinemateket vil ta det i bruk til noen av sine visninger, så det ligger an til at Lochner kan få mekket noen år til, selv om det ikke blir like ofte.