For dette ble ikke bare et vanvittig hareball for gitarfantaster. Det ble en legendarisk rockefest vi som var der vil glemme sent. Det kan godt hende det heretter blir vanlig å stille spørsmålet om hvor du var da Slash & friends spilte på Quart.
Konserten og resultatet var stikk i strid med det mange av oss trodde da festivalsjef Arild Buli stolt annonserte at han hadde sikret seg litt av en godbit til Quart09. Mange av oss grein på nesen da. Mange latterliggjorde bookingen av Slash & friends. Nå kan Buli og alle som var der for å se og høre på ta fram det bredeste gliset som fins.
Men det var ikke bare vi som hadde det morsomt. Det ut som om de hadde det gøy på scenen også. Fergie viste seg som litt av en rockedame når hun slipper å synge dumme fraser som «Boom boom pow». Hun sang blant annet Guns'N Roses-klassikeren «Sweet child o' mine». Sterkt.
Slash og resten av bandet spilte selvsagt glimrende hele veien med rikelig med gitarfinesser. Vokalist Frankie Perez gjorde også et sterkt inntrykk. Han sang på de fem første låtene, og kom tilbake en stund senere. Sammen med Slash dedikerte han «Knockin' on heavens door» til Michael Jackson, og Perez sang den så hjerteskjærende vakkert at det var tid for både tårer og gåsehud.
Ronnie Wood gjorde også sitt, og det var godt å høre den gamle Faces-klassikeren «Stay with me» igjen. Med Wood på scenen fikk vi også litt Stones, blant annet en fet versjon av «Honky tonk women».
«The prince of darkness», Ozzy Osbourne, kom ikke på scenen før etter 75 minutter. Da nådde jubelen og applausen nye høyder. Ozzy har hatt sterkere stemme enn han har nå, men hans tilstedeværelse bidro selvsagt sterkt til å gjøre denne rockefesten legendarisk.
Er du enig med vår anmelder? Si din mening i debattfeltet.
