KRISTIANSAND: — Kenneth (Kapstad) er skriftlærd i noter, og har en ungdommelig energi som gjør at jeg og Bent (Sæther) blir trollfyrt, sier Hans Magnus Ryan.
Gitaristen i Motorpsycho er strålende fornøyd med å ha fått ivrig, ung trommeslager. Det ble litt tomt i øvingslokalet i Trondheim etter at Håkon Gebhardt kastet fra seg trommestikkene i 2005, og siden da har powertrioen i praksis vært en duo med innleid trommis. I fjor høst endret situasjonen seg da Kenneth Kapstad fra Animal Alpha tok plass bak trommesettet.
— Han kunne alle låtene våre med vanskelig tromming fra før, sier Ryan.
Rocke-gudfedrene i Motorpsycho har holdt det gående siden førsteutgivelsen «Lobotomizer» i 1991, og i går kom fullengder nummer elleve fra bandet som igjen er blitt en powertrio. På «Little, Lucid Moments» er de tilbake til de lange låtene. Plata har bare fire sanger.
— Det er lettere å tape seg selv i musikken når du har stått og hamra ei stund, sier gitarist Ryan. Det er definitivt slutt på de intrikate poparrangementene Motorpsycho viklet seg inn i på begynnelsen av tiåret. Med Bård Slagsvold fra Tre Små Kinesere på keyboard ble platene «Let them eat cake» og «Phanerotyme» intrikate avvik fra det elektriske lydbildet bandet er kjent for.
— Det er jo en fordel at det er mulig å fremføre ting live, og ting trenger ikke være så forseggjorte. Problemet er at vi veldig fort låter som et dårlig coverband av oss selv. Vi jobber mye med nytt materiale, og så lenge det kommer nye sanger, er det jo heller ikke noe som tilsier at vi skal gi oss, sier Ryan. Han er veldig klar over at Motorpsycho etter sytten år begynner å nærme seg dinosaurbandstatus.
— Jeg føler meg ganske dinosaur, ja, flirer Ryan, som likevel hevder det er minst like skummelt nå som på nittitallet å dra på turné til kjernefansen i Nederland, Tyskland og Italia. Der nede selger fremdeles Motorpsycho ut lange turneer i lokaler som tar 2000 mennesker, og vel så det.
Og 29. april kommer Motorpsycho altså til Kick.