Så møter han denne damen, da. Hun er avslappet, sikker, samtidig med varme og umiddelbarhet (den norslættede Texas-jenta Renée Zellweger). Etter tre år frir han, men mer utfra en plikt ("alle de andre gifter seg jo"). Hun sier nei, for hun ser at fyren ikke er moden for ekteskap. Så: Hans bestefar (Peter Ustinov) dør og etterlater han en formue. Men det hefter seg en fatal klausul til arven. Denne ungkaren må gifte innen sin 30 års fødselsdag. Han har med andre ord halvannet døgn på seg. Dette minner litt om "screwball"-komediene fra førti — og femtitallet, med for eksempel Gary Grant. Men i sitt forsøk p, bevisst eller ubevisst, å leve opp til de komedienes rapphet, spenst og tidvise eleganse, strekker den strikken for langt. Resultat: Den blir for anpusten, for krampaktig. Men, bemerk: Kjedelig får den aldri tid til å bli. Chris O'Donnell (best kjent for sin rolle som den unge Ernest Hemingway i "I krig og kjærlighet") tar seg godt ut og han er dyktig skuespiller, teknisk sett. Men har en forferdelig glatt og dybdeløs skuespiller, så en blir fort trett av å se han. Renée Zellweger, derimot, forlener sin rolle med flotte nyanser og mentale skift, hun står til troende, selv om rolle i en film som dette egentlig ikke behøver å stå til troende. Og et gjensyn med Peter Ustinov er alltid en glede, en liten svir, faktisk. Ungkaren.

USA 1999. Regi: Gary Sinoyr.

Manus: Steve Cohen.

Produsent: Lloyd Segan.

Skuespillere: Chris O'Donnell. Renée Zellweger. James Cromwell. Marley Shelton. Artie Lange.