KRISTIANSAND: Filmmannen Bjørn Fredheim tror så mye på kulturens salgbarhet at han satser på å forsørge seg og familien på den. Men rik regner han ikke med å bli. I november forlot han AS Media og startet sitt eget filmselskap, FOCUS film. Det skal utelukkende lage fjernsynsfilm fra et kulturelt ståsted. Fra før har Fredheim laget oppdragsfilm for Volvo og Ericsson uten å nevne produktene bedriftene lager. For det vet jo alle. Det Fredheim tilbyr næringslivet er en ny måte å fremstille seg på. Ikke med tall og kalkyler. Sånt er kjedelig. Men med musikk, poesi, dans og billedkunst. Sånt som appellerer til følelser og det hele mennesket. Først på slutten av filmen kommer firmalogoen diskré til syne. Seeren får da en adresse å knytte sin gode opplevelse til. Så enkelt og effektivt kan det gjøres. Og ifølge Fredheim er næringslivets folk begeistret.Alle var spent da Fredheims presentasjon av Kastrup flyplass i København ble vist på generalforsamlingen for en tid siden. Ville det bli akseptert at han hadde laget en film uten å nevne hverken penger, omsetning eller antall flyavganger, men bare menneskene som brukte flyplassen? Styreformannen reiste seg dresskledd fra første benk, snudde seg, så mot Fredheim som satt oppe i salen med hamrende hjerte, og sa de forløsende ord «dette kan jeg li'» som fikk salen til å bryte ut i applaus.— Det er penger i kultur. Og stadig flere bedrifter vil skjønne det, slår Fredheim fast.Han er ikke det minste redd for å kaste seg ut på dypt vann med eget firma i avsidesliggende Kristiansand som 47-åring. Han har allerede kontrakt med NRK om å lage fire portretter av utflyttede, ukjente norske kunstnere som har slått seg opp i New York. Dette holder familien med mat fram til oktober. På si lager han en film om noen designjenter fra Oslo som skal til Beijing på ei messe. Dessuten holder han på med en dokumentar om Rolf Stenersen. Hvis noen vil hoste opp 10-15 millioner kroner, kan Fredheim få realisert drømmen om å lage film om Gustav Vigeland. Det mener han Norge bør unne seg.Firmaet FOCUS film består av bare ham selv, og Fredheim lager utelukkende film som er solgt på forhånd. Til enkeltoppdrag leier han inn den ekspertisen han trenger til foto, lyd og lys. Redigering foretar han i lokalene til AS Media. FOCUS film er det eneste i Norge som utelukkende satser på dokumentar,- kunst- og kulturproduksjoner.Fredheim er særlig opptatt av det han kaller «grenselandet» mellom næringsliv og kultur.- Jeg vil satse på formidling ved hjelp av kunst og kultur fordi jeg tror det blir stadig viktigere. Reklamefolk lever i en merkelig verden der de tror de må hamre inn bedrifters varemerke i folk. Film og fjernsyn er det absolutt sterkeste mediet vi har. Der er slikt ikke nødvendig. Tvert imot. Det er bedre å satse på kvalitet, sier han.- Et samfunn er nødt til å ha kulturverdier, fordi det er de eneste stolpene vi har igjen som vi alle kan si er våre. Penger er ikke nok. Penger er ikke det vi skal stå sammen om i fremtiden. Jeg er en idealist, og tror at kulturen kan gjøre noe godt for mennesket, sier Fredheim.Derfor tør han bryte med vedtatte «sannheter» om at seerne ikke orker lengre scener enn 60 sekunder. Han lar CP-rammede Finn Carling skjelvende snakke i vei i tre minutter. Fordi han har noe viktig på hjertet. Det samme lar han maleren Inger Sitter gjøre i en refs av norsk kunstmiljø.- Jeg tror stadig flere har lyst til fordypning og til å høre andre folks tanker. Hemmeligheten ligger i at de har noe å fortelle. Hvis ikke, gidder ikke folk høre uansett, slår Fredheim fast. Og han vet hva han snakker om, som har jobbet med fjernsyn det meste av sitt yrkesaktive liv. Filosofien hans er å la folk få snakke uten avbrytelser. Aldri viser han sitt eget ansikt på skjermen, og fnyser av reportere som tror de selv er viktigere enn den som intervjues.- Om vi skal kvitte oss med stempelet som treige sørlendinger, er det viktig å tenke annerledes enn før om kvalitet, slår Fredheim fast.