KRISTIANSAND: — Når jeg tar opp dukkene av kofferten lurer jeg av og til på hvem som har tatt med hvem på alle disse turene, sier Giert Werring og kikker ned på kofferten som rommer radarparet Baldrian og Musa.

15. september tar dukkene med seg Werring til Vancouver i USA. Der skal de opptre på dukketeaterfestivalen «Puppets in the Green Mountain», en festival som kan sammenlignes med Figurteaterfestivalen i Kristiansand. Her blir det oppsetninger fra alle verdenshjørner, og Werring er en av to norske bidragsytere. Den andre er John Mihle med forestillingen «Non Grata».

Bereiste dukker

Werring, som er festivalkonsulent for Figurteaterfestivalen, hadde sin første opptreden med Baldrian og Musa i 1975. 36 år senere er dukkene blitt både bereiste og språkkyndige.

— Jeg tror ikke det er en eneste plett på Norgeskartet som vi ikke har besøkt. Det har vært utrolig mange flotte turer, men jeg tror ikke at jeg hadde lagt turen til langt ute i Nordland midt på vinteren hvis det ikke hadde vært for Baldrian og Musa, smiler Werring.

Det har også blitt mange turer til utlandet, blant annet til Palestina, Tunisia, England og Russland. Deltakelsen på «Puppets in the Green Mountain» blir den første reisen til USA. Festivalinvitasjonen ble tatt imot med takk, men en stund trodde Werring at turen ikke ville bli noe av.

— Jeg fikk først avslag på visumet, men heldigvis viste det seg bare å være en liten feil i søknaden, sier han.

Baldrian og Musa skal på scenen fem eller seks ganger i løpet av festivalen. Forestillingen heter «Ut på tur». I denne fortellingen finner Baldrian ut at han kan slippe unna Musas plaging og erting ved å reise vekk. Til opplysning kan det nevnes at Musa selvfølgelig klarer å snike seg med i Baldrians koffert.

Spilles på engelsk

Forestillingene spilles på engelsk, men det er langt fra første gang dukkene midlertidig skifter morsmål.

— De har pratet både engelsk og fransk. I Tunisia snakket de begge språkene i samme forestilling, sier Werring.

— Har det bydd på utfordringer?

— Språklig har det gått veldig bra. Jeg tror historiene om Baldrian og Musa er lette å relatere seg til uansett hvor man kommer fra.

Unntaket var første gang Baldrian og Musa besøkte England. Sistnevntes velkjente sangstrofe «faja faja hå» ble nemlig tolket feil.

— Da Musa sang «faja faja» var det en del av publikummerne som reiste seg opp og bevegde seg raskt mot utgangen. De trodde det betydde «fire, fire» (brann, brann), ler Werring.

På utkikk

Turen til USA vil Werring også bruke til å speide etter spennende forestillinger som kan settes opp under Figurteaterfestivalen i 2007. — Vanligvis har jeg reist til en festival i Frankrike for å finne nye artister. Der er det mange som kommer tilbake år etter år, og derfor er turen til USA en flott mulighet til å oppdage nye forestillinger, forteller festivalkonsulenten.

Han regner med at rundt femti prosent av programmet til neste års festival vil bestå av nye artister.

— Det er viktig å få inn nye folk, men samtidig invitere tilbake mange av dem som har vært her tidligere. Spesielt gjelder dette de unge og talentfulle i utviklingsfasen.

Festivalkonsulenten ønsker seg mer blest rundt Figurteaterfestivalen og har planene klare til hvordan det kan ordnes.

— Jeg skal starte opp en konkurrerende figurteaterfestival på Hove, fleiper Werring.