LITTERATURKVELD: Forfatteren Dag Solstad har fått høstens hittil mest eksklusive bokanmeldelse.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre anmeldte boka Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman i Morgenbladet. Det var etter oppfordring fra redaktøren, et kreativt grep ettersom bokas hovedperson er diplomat.
— Hvordan føltes det, Solstad?
— Jo, det synes jeg er veldig flott. Men jeg er uenig i det meste av det han skrev, sa han til Fædrelandsvennen fredag kveld, innen han møtte et nær fullsatt amfi på Agder folkehøgskole.
Uka før ble han intervjuet over seks sider(!) i Morgenbladet og uttalte blant annet at han er antiamerikaner, helt fri for referanser til amerikansk kultur og politikk.
NEDVERDIGENDE . - Har du alltid vært antiamerikaner?
— Ja. Jeg tok avstand fra USA allerede som barn, følte det var noe uforskammet over det å skulle beundre USA, noe nedverdigende. Jeg husker vi fikk pakker fra slektninger i USA med avlagte slips og sånt - og jeg er motstander av slik veldedighet.
Dessuten husker jeg at bestemor i Tønsberg hadde en leieboer, en norsk stuert, som hadde et imponerende dollarglis. Alle barn ville være med på kjøretur i den, men jeg hatet å bli presset inn i forsetet. Og da var jeg bare 10 år.
Senere likte jeg ikke at de i Sandefjord feiret USAs nasjonaldag 4. juli med amerikansk marinebesøk og store festligheter.
Jeg har ikke sett de store Hollywood-filmene, jeg ser heller franske og polske filmer. Og jeg foretrekker sentraleuropeisk litteratur.
UTEN VEKKERKLOKKE. - Er du blant dem som står opp for å skrive et bestemt antall timer hver dag?
— Jeg bruker ikke vekkerklokke, det er et stort privilegium og absolutt å anbefale. Det er en svært viktig for forfatterne å kunne utnytte drømmene til siste trevl og stå opp når en har lyst. Men når jeg er i gang med en roman, jobber jeg veldig intenst med fire dagers arbeid og en dag fri - noen ganger tre dager mellom hver fridag.
— Hva skriver du med?
Gammeldagse skrivemaskiner, ikke elektriske. Jeg har en stående i Oslo, en fra 1920-tallet i Berlin - og så har jeg en reiseskrivemaskin på Veierland utenfor Tønsberg, sier Solstad.
JENS BJØRNEBOES HUS . Han er gift med Therese Bjørneboe, Jens Bjørneboes datter, som har arvet huset der.
— Hvordan ser du på Jens Bjørneboes forfatterskap i dag?
— 30 år etter hans død regnes han som en norsk klassiker, og hans innflytelse bare øker.
— I Kristiansand har det vært diskusjon om hvorvidt en plass bør kalles opp etter Jens Bjørneboe eller Vilhelm Krag. Hva synes du?
— Vilhelm Krag er faktisk ingen klassiker. Slik er historien nådeløs. Han var en stor forfatter i sin samtid, en betydelig 1890-talls dikter. Jeg har lest Vilhelm Krag, men tror at interessen for ham har sunket betraktelig. Og jeg tror ikke han får noen renessanse.
Tekst: Svein Harald Moe svein.h.moe@fvn.no - 38 11 32 42