KRISTIANSAND: — Det er et svært potensielt marked for filmskapere i Asia, og det skaper muligheter for å tjene penger. Så det burde være interessant, sier Mary K. Olsen.

Filmprodusenten, som er født i Sør-Korea, oppvokst i USA og har bodd flere år i ulike land i Asia, flyttet til Kristiansand i fjor, og har etablert selskapet sitt MKI Media i Film- og tv-huset på Odderøya. Hun er gift med Olav Evjen Olsen, som er barnebarnet til doktor Olaf Olsen som startet Haydom-sykehuset i Tanzania.

Olsen viste i mai dokumentaren "Total Brokenness", som handler om voldtekt av barn i Kambodsja, på Aladdin. Nå er hun i gang med dokumentaren "The Spy", som handler om en nordkoreansk spion som etter flere års fengsel i Sør-Korea ble satt fri, men som ikke får lov å returnere til familien i Nord-Korea.

Store festivaler

Det var under arbeidet med denne filmen hun tok kontakt med de to store festivalene Busan International Film Festival og DMZ Docs i Korea.

— Festivalen i Busan er den største filmfestivalen i Asia. I forhold til filmer og publikum er det den femte største filmfestivalen i verden. I år viser den 301 filmer fra 174 land, sier Olsen om festivalen som pågår fra 3. til 12. oktober.

Formålet var å skape en skandinavisk seksjon på festivalene, men hun innrømmer at den skjulte agendaen var å promotere norske filmer inn mot det asiatiske markedet.

— Programredaktører og programsjefer for de to festivalene var interessert. De er nysgjerrige, og ser etter nytt innhold og nye filmskapere til sine festivaler, forteller hun.

Laber respons

I sommer tok Olsen derfor kontakt med Kirsten Bonnén Rask i Sørnorsk filmsenter. Sammen sendte de ut en felles forespørsel til filmmiljøet på Sørlandet, med spørsmål om det kunne være interessant å jobbe videre mot det asiatiske markedet.

— Forespørselen ble sendt til omtrent 70 stykker, men kun tre svarte. Jeg var sjokkert over den manglende responsen. Fra Sverige, Danmark og Finland haglet det derimot inn med positive tilbakemeldinger, forteller Olsen, som var nødt til å utsette arbeidet med den skandinaviske seksjonen til neste år.

— Jeg kunne ikke skylde på manglende respons, så jeg måtte si det var på grunn av timingen. Men jeg har avtalt nye møter med festivalene, sier Olsen.

Offentlige midler

Olsen tror også det faktum at mange av filmskaperne på Sørlandet har etablert seg som selskaper med en eller to personer, kan medvirke til den labre responsen. Hun mener det gjør at de blir for opptatte med å søke offentlige midler i tillegg til utvikling og produksjon av ideer, og dermed ikke har verken tid eller overskudd til å engasjere seg i nye samarbeidsprosjekter. Olsen mener også at støtteordningene i Norge, med NFI og Fritt Ord i spissen, bør vurderes.

— NFI og Fritt Ord må ikke svare til noen for sine tildelinger. Man kan spørre hvor effektiv tildelingspolitikken deres har vært. Det er ikke uhøflig, men et logisk spørsmål. Hvis den ikke har vært effektiv, er det kanskje på tide å se på systemet og endre det, sier Olsen.