Med Stalin som gudfar kommer som den niende boka i Cappelen Damms Petrusjka-serie av russisk samtidslitteratur. Eduard Kotsjergin arbeider i dag som scenograf, og hans evne til fargerike iscenesettelser kommer tydelig til uttrykk i denne boka. Kotsjergin skriver om livet sitt. Han ble født i Leningrad i 1937. Hans far ble arrestert like før han ble født, og han bodde sammen med moren i de første årene. Så ble hun også arrestert, og under 2. verdenskrig ble Eduard sendt til Sibir på barnehjem. Her levde barna under fryktelige forhold og Eduard bestemte seg etter hvert for å rømme. Boka skildrer en liten gutts eventyrlige og farefulle flukt gjennom Sovjetsamveldet og søken etter sin mor som han så vidt husker. Seks år bruker han på flukten fra Sibir til Leningrad. Seks år på flukt fra systemet og på leting etter sin mor. Han brødfør seg ved hjelp av sine kunstneriske ferdigheter. Han tjener, ironisk nok, penger på å bøye Stalins ansikt av kobbertråd.

Dette er ei bok som flyter over av gode sceniske beskrivelser. Vi er innom en rekke steder og møter ulike folkegrupper. Alt skjer hurtig og til dels fragmentarisk, noe som også tittelen antyder; dette er ”opptegnelser på knærne” til en liten gutt. Samtidig har opptegnelsene blitt gitt kunstnerisk form. Fiksjon og fakta er smeltet sammen til en særdeles velskrevet roman. Boka gir oss både et innblikk i grusomhetene som foregikk i kommunisttiden samtidig som vi møter en overveldende rik kultur og folkelig raushet. Den lille gutten forflytter seg hovedsakelig med tog, og romanen beveger seg med togets hastighet fra den ene scenen til den andre. Landskapet skifter stadig og vi drives gjennom store landområder geografisk sett. Det er stasjoner, torg, basarer, togkupeer, skoger, elver, byer og landsbyer, alt så levende skildret at man formelig kan kjenne smakene og luktene. Det er noe lett og godt over disse beskrivelsene, de viser folks evne til å overleve på tross av at de lever under systemets klamme og undertrykkende hånd.

Eduard dveler heller ikke ved sin skjebne. Han konstaterer uretten med en distansert ironi, reiser seg gang på gang og går videre.