Rastløs og beskjeden. Usikker og nervøs. Eller bare en vanlig mann på gata. Det er inntrykket vi har fått av personen Lars Winnerbäck (38) opp gjennom årene. Men som sanger, sangskriver og artist er han ingen vanlig mann. Lars Winnerbäck går utenpå de fleste, og her leverer han nok et glimrende album.Det er fire år siden sist. Han har visstnok hatt skrivesperre. Når det først løsnet, så får vi ti sanger i fanget som både har rolig, typisk svensk visesang i seg, tøffe rockelåter og fengende popspor. Det fins ingen svake låter her, men her er likevel noen som stikker seg ut. Slik som den monumentale "Monsterteorin" eller "Gå med mig vart jag går". Sistnevnte med Thåström på duettvokal. Og nok en gang er det bare å slå fast at svenskene har en misunnelsesverdig bredde på kvalitativt og appellative artister som i tillegg til Winnerbäck teller tilsynelatende evigvarende navn som nevnte Thåström, Ulf Lundell, Eldkvarn og Stefan Sundström.
Lars Winnerbäck debuterte i 1996. Sakte og sikkert har han blitt en kjær artist også her hjemme. Med "Hosianna" befester han sin posisjon med sin mest varierte plate til nå. Det er også en av hans beste.