Tredje album fra ZeroZonic, men det er bare gitarist og låtsnekker Daniel Peisy Olaisen fra Kristiansand som er med fra forrige besetning.Kvartetten er litt i området til Satyricon, men er nok enda mer ekstrem i stil og uttrykk enn dem. På "Aftersane" handler det om hardcore vokal av Arvid Tjelta. Batterist Jan Eirik Bokn hamrer løs på trommesettet sitt, godt rytmefulgt av bassist Martin Berger, mens gitarsjefen selv sørger for de fete og hardtslående riffene.
ZeroZonic flørter lite med massene her. Dette er som et Headbangers Ball med en intensitet som vil bli elsket av rockelyttere med sans for det ekstreme, og som vil bli avvist av de som liker mer streit metal og tungrock.
Nå og da er de inne på melodiøse løsninger, men ikke så ofte. "True Savior" og "Never Back Down" er best i så måte. Det som løfter albumet opp som helhet er likevel den eggende pumpingen og drivkraften i låtene til ZeroZonic. Ikke noe hitvarsel her akkurat, men "Aftersane" kan anbefales til lyttere som synes Satyricon har blitt for kommersielle og for pysete.