Hovescenen onsdag kl. 22.30
Publikum: Ca. 8000
ARENDAL: Litt slik var det på albumet deres i fjor også. At det låt fett og tøft, men at låtene ikke var all verden.
Man ser litt gjennom fingrene på slikt når Dave Grohl fra Nirvana og Foo Fighters hamrer løs på trommesettet, når John Paul Jones fra Led Zeppelin spiller bass, når Joshua Homme fra Queens of the Stone Age synger og spiller gitar.
Bildeserie: Them Crooked Vultures
Så kom de til Hovefestivalen. Som headliner. Det var ingenting å utsette på lydbildet. På uttrykket. Trioen, pluss en ekstra gitarist, så ut til å kose seg på scenen. De hadde det fint denne kvelden på jobben.
De har penger nok, de har nok å gjøre ellers, og dette er et hyggelig og spennende sideprosjekt. Them Crooked Vultures behøver ikke å holde på med dette, men gjør det likevel.
De spilte bra. Det skal de ha. Tight og tøft. Lydbildet var så sylskarpt at flaggermusene vinglet ekstra mye etter hvert som mørket senket seg over Tromøya.
Bandet improviserte og tværet og dro på litt ekstra på noen av låtene, men det var herlig å se og høre Dave Grohl bruke trommestikkene med en energi og intensitet som ikke mange gjør ham etter.
Den sløye ”Scumbag blues” var det store progrockbidraget. Den varte lenge. For lenge. ”New fang” låt bedre.
Det er en av de beste låtene til Them Crooked Vultures. De spilte også de fleste andre låtene fra albumet sitt. Vi fikk ingen overraskelser. Ingen spennende vrier som kunne skape det store løftet i konserten, som kunne skape den store stemningen.
Det var omtrent dobbelt så mange publikummere da konserten startet som da den sluttet. Det forteller det meste om hva dette var. Nemlig en oppvisning i hvor mye det er mulig å få ut av så lite.
Men noen av oss var der alle de 75 minuttene konserten varte. For å se og høre Dave Grohl, Joshua Homme og John Paul Jones sammen.
Tre av rockens store navn fra hver sin kant i ett og samme band. Vi ble nok imponert over det de gjorde. En stund. Helt til det ble for mye.