Vokalist Torbjørn Sandvik fra Lillesand blomstrer her. Han glitrer sammen med bandet sitt. En eller gang kan de bli like stor som Vamp. For Glittertind er litt i samme leia som dem. Det er veldig norsk, det er nasjonalromantisk, og det er folkrock med et lass med akustiske instrumenter i lydbildet. Glittertind ble et fullt band på forrige utgivelse, «Djevelsvart». Nå går de videre mot et lysere budskap. De har staket seg ut en ny kurs; bort fra de mørke elementene og inn i en mer folkelig sfære.
I følge bandet selv har de vært inspirert av krigsgenerasjonens evne til å reise seg etter traumer og tap. Disse tankene og denne refleksjonen ble forsterket da Torbjørn Sandvik ble satt i en vanskelig og traumatisk situasjon som pårørende til sin kjæreste, som ble kreftsyk. Det handler om håp og tro. Om å bygge opp seg selv, sine nærmeste og landet sitt.
Sandvik og bandet viser mot og styrke. De er ikke redde for å gå i den svulstige fella der det hele blir for dramatisk og for pompøst og sentimentalt. De skjøre og tydelige følelsene i både tekstmaterialet og utformingen av låtene er faktisk «Blåne for blåne» sin store styrke. Her er ingen enkle løsninger, men her er masse dynamikk mellom storslåtte låter og ettertenksomme viser. De fleste av dem høres bare sånn passe bra ut til å begynne med. De fleste låtene vokser over tid, og de skaper etter hvert en helhet som er gripende om du har sans for store ord og ambisiøse bevegelser.
På «Høyr min song (til fridomen)» er Glittertind veldig nærme britiske Mumford & Sons. En gjenganger på NRKP1. Glittertind veksler mellom sart visesang som på tittelkuttet, «Når knoppar brest» og «Fnugg av snjo» til mer bombastiske og prangende saker som «Soria Moria» og «Vedunder».
Her er mye dramatikk og mye nasjonalromantikk. Håpet og jakten på lykke er ofte en vei som Glittertind går, og de lykkes med det meste. Årstider, natur, og kjærlighet smeltes sammen som en slags folkrock-symfoni i et sakralt lydbilde som på avslutteren, «Bøn».
De bruker en nynorsk lyrikktradisjon mikset med dialekt som gjør dem spesielle. Mye er mektig, noe er sakralt. Eller begge deler. Litt slik som i gamle dager da naturen og mennesket skulle gå i ett. Glittertind går også inn i drømmen med låten «Draumen». Livet er det likeste og beste man har, er budskapet der.
Noe av det likeste og beste vi har av folkrock i Norge i dag er Glittertind. Her beveger de seg både høyt og lavt. Blåne for blåne.