Joan (Glenn Close) var den talentfulle forfatterspiren som la sin egen skriving til side for å hjelpe ektemannen Joe (Jonathan Pryce) med hans. Når Joe mange år senere vinner Nobelprisen i litteratur – og paret tar turen til Stockholm for at han skal kunne motta hyllesten som hører med – utløser det en hel rekke ubehagelige spørsmål om både ekteskapet og forfatterskapet.
"The Wife" er en sober film om voksne, velartikulerte mennesker. Bare dét er nok til at man får lyst til å gi den en varm anbefaling. Men her er også mye subtil, sort humor, en rekke velplasserte kilevinker til den mannsdominerte litteraturverdenen – "Det er menn som driver forlagene, menn som skriver anmeldelsene og menn som bestemmer hvem som skal settes på pidestall" – og, ikke minst, et velkomment gjensyn med en skuespiller som ikke har gjort all verden av seg på 2000-tallet.
Og Glenn Close har oss fra så å si første bilde: Når Joan hører at mannen har fått den store prisen, spiller hun ut en hel serie til dels motstridende følelser – vantro, stolthet og noe som kan være sinne – uten annet enn øynene til hjelp. Mesterlig kaller man sånt.
Roy Søbstad