KRISTIANSAND : — Vi lærer hvordan det var å leve under krigen, hva noen tenkte om jøder, Hitlers syn på dem og den ariske rasen. Vi har sett torturkammere på Arkivet og hørt hva som har skjedd her. Vi har lært at tortur også skjedde i Norge, sier Markus Andersen (14).
Elever fra Oddemarka skole synger arbeidersanger mens de kommer trampende inn i Gestapokjelleren med alvorlige miner. «Du må ikke sove» heter hørespillet, som settes opp i Gestapokjelleren på Arkivet onsdag og torsdag.
Utgangspunktet er Arnulf Øverlands dikt med samme tittel, og stykket er en musikalsk vandring fra 1930 og fram til midten av 70-tallet, hvor elevene forteller en historie ved å synge, spille, danse og lese dikt.
Kobler til i dag
Selv ser elevene koblinger til nåtiden.— Ja, det er fremdeles mennesker som blir mobbet på grunn av deres religion for eksempel, og det er fremdeles nazisme i verden. Det finnes folk som mener noen har "feil" rase, sier Andersen, som danser, synger solo og er med i skuespill i stykket.
Elevene mener det kan være et fint alternativ til historieundervisning. En annerledes måte.
— Det er gøy å holde på med musikk og drama, og lære historie på en annerledes måte. Slik husker vi kanskje bedre også, sier Viveka Simhan (14)
Norgeshistorie
De synger arbeidersanger. Vera Lynns "We'll meet again". De synger om krigen. Fredsdagene. Vietnam. Birkenau. Og Arnulf Øverlands "Til ungdommen".— Det er et stykke norgeshistorie som er viktig, som også har formet vår tid. Det gjør inntrykk på elevene. De skal lære om vår nære historie, vår musikkhistorie og det som skjedde den gangen. Man ser mange av de samme mekanismene i dag: Hat, misunnelse, mobbing. Arnulf Øverland kunne ha skrevet "Til ungdommen" i dag, som har blitt aktuell igjen på grunn av 22. juli, sier prosjektleder, Asbjørn Arntsen, som presenterer stykket med studenter fra Universitetet i Agder og elever fra Oddemarka ungdomsskole.
De tar opp religiøse strømninger, politiske kampsanger, og får fram litt av den voksende uhyggen rundt nazismen som kom i 30-årene. Så tar elevene en med videre gjennom den kalde krigen, med rock, hippier og Vietnam-krig - fram til vår egen tid.
— Dette er meningsfullt for meg. Når fjortenåringen synger sanger som betyr noe for den eldre generasjoner, som Vera Lynn og "We'll meet again", blir man rørt, sier Arntsen.