KRISTIANSAND : — Jeg vil foreslå overfor styret at vi avskriver som tapt de fire millioner kronene vi har brukt til å prosjektere dette, og at vi legger vekk utbyggingsplanen og forsøker å se på andre tilnærminger, sier direktør Sigmund Spjelkavik ved Agder Naturmuseum. De siste årene har det i forbindelse med statsbudsjettet vært en årviss øvelse for Fædrelandsvennen å intervjue Spjelkavik om pengene han heller ikke denne gangen fikk fra staten til å bygge ut museet. Etter at byggetrinn 2 stod ferdig i 2002 har Agder Naturmuseum ventet i ti år på at kulturdepartementet skulle etterbevilge de lovede midlene til trinn 3. Nå gir direktøren opp.
— Dette blir siste gang jeg snakker om denne søknaden, og jeg kommer til å foreslå for styret at jeg ikke sender den flere ganger, sier Spjelkavik.
Hvor lite han enn liker det, er han forberedt på å klare seg med den bygningsmassen han har i lokalene på Gimle. Dette omfatter blant annet forfalne bygg som ifølge planene skulle vært revet for lengst.
Leier lagerlokaler
— Vi driver med det jeg har lært å kalle "avbøtende tiltak". Det har med radon, asbest og for trange rom å gjøre, sier han. Som konsekvens av de manglende pengene har museet måttet leie et 350 kvadratmeter stort lagerbygg for å få plass til en mengde eiendeler som ikke regnes som del av de vitenskapelige samlingene.- Det koster oss 200.000 kroner i året. Når vi ser alt som står der lurer vi på hvordan vi fikk plass til det her før, sier direktøren.
Etter å ha fått avslag på søknadene i en årrekke, reduserte museet byggetrinn 3 til å gjelde en ny formidlingsbygning med auditorium, i tillegg til et nytt veksthus. Men den reduserte søknaden på 14 og 15 millioner kroner de to siste årene har gitt like liten uttelling hos kulturdepartementet. Det var meningen at eierne, altså Kristiansand kommune og Vest-Agder fylke skulle bevilge de to resterende tredjedelene av pengene, men dette innser Spjelkavik at det ikke blir noe av.
Foreldet plan
— I 2008 og 2009 fikk vi til svar at vi ikke fikk penger fordi vi ikke var "konsolidert" sammen med Vest-Agder-museet og Sørlandets Kunstmuseum, sier Spjelkavik. De siste årene har begrunnelsen for det meste uteblitt.
Det var altså Kristiansand bystyre som i 1985 vedtok byggingen av museet, men nå vil Spjelkavik hive den delen av planen som ikke er fullført i papirkurven for godt.
— En del av innholdet er foreldet på grunn av nye tekniske krav, og vi ville måttet legge ned en del arbeid i å oppdatere den. Når vi legger vekk denne planen må vi se på hvordan vi kan nærme oss formidlingen på en annen måte. Det finnes nye trender, og ny teknologi i museumsbransjen nå, sier Spjelkavik.
UiA-sammenslåing?
I mellomtiden har styrene ved naturmuseet og UiA begynt å kikke på mulighetene for å slå virksomhetene sammen. I fjor høst ble det levert en utredning om det mulige samarbeidet, og før sommeren vedtok styret i UiA å arbeide videre med saken.
Agder Naturmuseum er det eneste naturhistoriske museet av noe størrelse i Norge som ikke er statlig eid og knyttet til et universitet. Museet føler den organisatoriske plasseringen under kulturdepartementet og Norsk Kulturråd som kunstig, og føler dette bidrar til å begrense de økonomiske og bygningsmessige rammene. Dette går fram av utredningen som i fjor høst ble laget av UiA og museet om en mulig sammenslåing.
UiA er på sin side opptatt av rekrutteringsmulighetene for naturvitenskapelige fag, og vil også styrke formidlingsvirksomheten sin.
Ser direktøren for seg at dette kan skaffe pengene han så lenge har savnet til å bygge ut?
— Nei, det tror jeg ikke. Det er faglige grunner til en slik sammenslåing, og virksomhetene våre hører naturlig sammen. Dersom det skjer vil vi for eksempel kunne nyttiggjøre oss en felles database. Slik det er nå har vi en avtale med museene i Oslo fordi UiA ikke har et eget universitetsmuseum, sier Spjelkavik.