KRISTIANSAND: — Jeg har aldri klart å relatere meg til temaet i stykket før, om at ugifte menn og kvinner ikke kan leve sammen. Selv ikke konservative prester har noe i mot dette lenger. Så hva er parallellen til dette i dag? Homofilt samboerskap og surrogatbarn selvfølgelig - det er noe som deler samfunnet og kirken i to i dag, sier regissør Bjarte Hjelmeland.

Og gliser. På Kilden er nemlig prøvene til Ibsens teaterstykke "Gjengangere" i gang før premieren 1. november. Men denne gang er det altså Ibsen i ny fasong. "Det blir sex, drugs og rock’n’roll", sprudlet teatersjef Ingrid Forthun tidligere i år.

ØNSKER REAKSJONER: - Jeg håper at noen skal hisse seg opp, slik at vi får en debatt. Stykket handler fremdeles om hemmeligheter og løgner, det er gjengangere i våre liv, som vi leverer videre til neste generasjon. Den kjeden må brytes. Om noen fra kirken reagerer på dette stykket, så er det gøy, sier regissør Bjarte Hjelmeland. Foto: Tore Andr Baardsen

Nå venter Hjelmeland på reaksjonene.— Endringene vi har gjort er radikale. Det handler om surrogatbarn. Seksualitet. Psykisk sykdom. Narkomani. Jeg vil at noen skal spørre: Kan man gjøre dette med Ibsen?

— Kan man det?

— Ja. Jeg opplever at stykket er sterkere nå, når vi ikke har den distansen til det lenger. Man får det midt i trynet når det er problemstillinger man kjenner igjen. Vi har modernisert stykket, dratt det til våre dager i forhold til tro, penger og hvordan folk snakker sammen. Vi har likevel beholdt grunnkonfliktene, forteller Hjelmeland, som mener stykket fortsatt er i Ibsens ånd.

Vil bli motsagt

STORE ENDRINGER: - Jeg synes det er helt ålreit å endre på stykket. Det er bra at vi drar handlingen over til vår tid, mener skuespiller Ingar Helge Gimle. Her fra prøvene på Kilden, med Anette Hoff og Morten Svartveit. Foto: Tore André Baardsen

Han har jobbet med teksten i et halvt år, blant annet med UiA-professor og Ibsen-ekspert, Bjørn Hemmer.— Jeg håper at noen skal hisse seg opp, slik at vi får en debatt. Stykket handler fremdeles om hemmeligheter og løgner, det er gjengangere i våre liv, som vi leverer videre til neste generasjon. Den kjeden må brytes. Om noen fra kirken reagerer på dette stykket, så er det gøy, sier Hjelmeland.

— Du går inn for å provosere?

— Det er alltid gøy å bli motsagt, for å kunne bryne seg på andres meninger. Dette er en fantastisk historie som fortjener å bli fortalt, sier regissøren.

Evige temaer

I den nye versjonen er Osvald blitt rockestjerne, og har kommet hjem igjen til sin mor for å hvile ut. Hun er i ferd med å reise ett barnehjem til minne om Osvalds far, og får besøk av sin gamle venn pastor Manders som skal hjelpe til med åpningen. Så begynner forviklingene. Og det er her temaet om surrogatbarn kommer opp.

EVIG TEMA: - Mange av temaene er evige, som svik og kjærlighet. De samme ting skjer i ekteskap nå, som da: Sjalusi, begjær og utroskap, sier Ingar Helge Gimle om Ibsen-stykket "Gjengangere". Foto: Tore Andr Baardsen

— Mann og mann. Kvinne og kvinne. Barna blir kjønnsforvirret. Hvordan kan man utsette et lite barn for noe sånt? Tenker de ikke på at barna blir utstøtt og mobbet? buldrer pastor Manders i skuespiller Ingar Helge Gimles skikkelse på scenen.- Det er folk som deg som får dem til å føle seg utstøtt og mobbet. Hva med ektemenn på nettet, som sjekker opp gutter langt under konfirmasjonsalder, og får dem til å sende nakenbilder av seg selv? svarer Osvald, spilt av Morten Svartveit.

Selv synes ikke Gimle at endringene gjør noe.

— Min rolle er egentlig ikke forandret så mye. Den representerer fortsatt det konservative: Presten som er den moralske dommeren over medmennesker, men som selv har svin på skogen, sier han.

ROCKESTJERNE: I den nye versjonen er Osvald blitt rockestjerne. Han spilles av skuespiller Morten Svartveit. Foto: Tore Andr Baardsen

— Jeg synes det er helt ålreit å endre på stykket. Det er bra at vi drar handlingen over til vår tid. Mange av temaene er evige, som svik og kjærlighet. De samme ting skjer i ekteskap nå, som da: Sjalusi, begjær og utroskap.Even Rasmussen spiller snekker Engstrand i stykket. Han ser koblingene til vår tid.

— Stykket ble skrevet for 130 år siden, men jeg kjenner igjen mye fra i dag. Står samfunnet vårt helt stille? Stykket skal kommunisere til et yngre publikum, og da er det bra å gjøre det lettere tilgjengelig ved å skrive om til mer aktuelle temaer.