De har gitt ut en fem spor lang EP som varer 18 minutter. Ikke alle minuttene gir like mye, men bandet har i alle fall to låter her som når de store forventningene som er knyttet til dem.
Tittelkuttet «Circles» er en herlig låt. Vi snakker om smådesperat og energisk rock med en fengende popmelodi som kjører intensiteten og formidlingsiveren rett inn i hodet og hjertet på lytteren. Veldig bra!
Det samme gjelder den påfølgende «Rapture», som er hakket mer rufsete og en anelse skeivere, men som likevel er så direkte og pågående at du bare må være med hele veien. Så kommer mellomspillet «Intermission», den helt greie «Over the moon» og progrock-aktige, seks minutter lange «Come home». Sistnevnte låt virker bare som unødig fyllstoff, eller som et bonusspor. Den når nærmest nullpunktet etter at heltene har levert sterke «Circles» og «Rapture».
Trioen høres veldig tidsriktig ut, selv om mye av soundet, låtene og produksjonen har røtter helt tilbake til slik The Who låt en gang. Det fins mange hippe britiske og amerikanske band som sysler med det samme. Med et like energisk og ladet grep på rytme, vokal og uttrykk som Heroes & amp; Zeros. Å skille seg ut fra mange av de andre som holder på med litt av det samme, blir bandets utfordring videre. Men har du låter som «Circles» og «Rapture», skiller man seg ut uansett. Nemlig når melodiene er sterke nok. Rune Slyngstad
Rock i sirkler
Heroes & Zeros
Circles EP
(Sonet/Universal)
