Åndefjellet

Som den første kineser noen gang mottok Gao Xinjian Nobelprisen i litteratur i 2000. Og da var det flere eksperter på kinesisk litteratur som måtte innrømme at de ikke hadde lest en linje av denne forfatteren. I Beijing ble pristildelingen forbigått i stillhet. Men blant kinesere bosatt utenfor Kina skapte tildelingen strid. Litteraturkritiker, forfatter og ekspert på kinesisk litteratur ved New York University, Xudong Zhang, gikk så langt som til å påstå at Gao fikk Nobelprisen bare fordi han er kineser og altså ikke på grunn av sine litterære ferdigheter.Gao Xingjian er født i 1940 og han forlot Kina i 1987. Siden da har han vært bosatt i Paris som politisk flyktning. Gao er en allsidig kunstner. Han har skrevet både dramatikk og prosa og er dessuten billedkunstner, kritiker og oversetter. Under kulturrevolusjonen ble han som så mange intellektuelle sendt på landet for omskolering og først i 1979 fikk han utgitt noe og fikk også lov til å reise utenlands.Romanen «Åndefjellet» er Gaos første bok i norsk oversettelse. Det er et omfangsrikt verk påbegynt i Kina i 1982 og avsluttet i Paris i 1989. Utgangspunktet for boken er selvbiografisk. Gao legger ut på en 15.000 kilometer lang reise langs Yangze-elva dels for å komme bort fra Beijing der hans siste skuespill er blitt stemplet som «åndelig forurensing», dels fordi han har fått diagnosen lungekreft og to uker senere får vite at diagnosen er feil og nå føler at han må finne tilbake til et liv han er tilfreds med. Derfor reiser han inn i det fjerne og lite kjente sørvest-kinesiske landskap for der å finne veien tilbake til det opprinnelige, det ekte, det som vi vel alle innerst inne lengter etter; harmoni i sjelen. Det mener Gao at han vil finne i disse fjerne egne av Kina. Åndenes fjell skal befinne seg der, etter hva han har lest og også blitt fortalt.Det blir en lang reise, ti måneder er han på vandring. Ut av dette blir det også en omfangsrik bok, over 600 sider hvor vi følger hovedpersonens leting etter sjelefred på Åndefjellet. Men hvor leseren også etter hvert blir klar over at reisens overordnete mål kanskje ikke er noe mål i det hele tatt. Kanskje er det selve reisen som er målet. For den foregår like mye fysisk som på et åndelig og eksistensielt nivå. I boken blir vi kjent med et fargerikt kinesisk landskap, med daoistisk og buddhistisk filosofi, med spåmenn, med eventyr og sagn. Nær sagt alt som finnes ute i den kinesiske provinsen og som er eksotisk og fremmedartet for storbymennesket og forfatteren fra Beijing.Den kinesiske kulturens røtter er det Gao er på leting etter i denne boken som man godt kan betegne som en roman, men som like mye er en samling notater fra en omfattende reise. Nedtegnelser av observasjoner og følelser rammet inn av eldgamle folkesanger, eventyr og fabler. En moderne kinesisk kulturhistorie kan man gjerne kalle boken, i hvert fall deler av den. Men den er også en fortelling om en ensom sjel på leting etter det aller viktigste her i livet, indre fred og harmoni.«Åndefjellet» er en krevende bok, en lang og kunnskapsrik reise inn i kinesisk lynne og kultur. Samtidig er boken en indre sjelereise etter dette åndenes fjell som fortelleren til sist tror han har nådd fram til bare for å se at det fremdeles liger på den andre siden uansett på hvilken elvebredd han befinner seg. Og han må erkjenne at han egentlig ingenting skjønner, ingenting forstår. Slik er det. Så mangfoldig og sammensatt er livet. Og det er en erkjennelse god nok og som holder.BOKForfatter: Gao XingjianTittel: ÅndefjelletRomanOversatt fra kinesisk av Harald Bøckman og Baisha LiuForlag: Aschehoug